Postgangen Christiania-Bergen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 121: Linje 121:
Gjennom Borgund ble Sverrestigen et naturlig postrutevalg frem til Vindhella ble tatt i bruk. Stien eller rideveien er på kartet vist i rød stipling sydover fra Borgund stavkirke og rundt Klanten. Navnet på stien kommer av at kong Sverre med følge brukte den i 1177. I 1793 kunne den første «kjørbare» veien gjennom området tas i bruk innenfor Klanten med stigninger på opptil 1:4.[[Bilde:GaldaneSchiertz.jpg|thumb|Galdanebilde antagelig malt av Fr. W. Schertz]][[Bilde:SkåkaVindhellaX.jpg|thumb|©Laukebergbakken i Galdane tegnet av Johannes Flintoe i 1845]] Denne vegen som generalvegmester Hammer fikk bygget og som kalles Vindhella viste seg snart for bratt for hest og vogn. Ved å legge inn mange svinger på høye steinmurer kunne en forbedret Vindhella tas i bruk  i [[1843]]. Videre nedover mot Lærdalsøyri fulgte postruten nordsiden av dalen ned forbi nedre Øygarden og nedre Hegg mot det som kalles Galdanestrekningen. Ved Bruknappen krysset den gammle postveien elva og gikk over Seltåssiden til Seltun. Hammers vegtrasé i [[1793]] fulgte imidlertid nordsiden på høye murer forbi brusande elvejuv og forbi husmannsplassen som har gitt navnet til strekningen. Ved Seltøyni flater dalen noe ut og flere årgangstraséer forenes. Som det fremgår av detaljkartet er dette stedet hvor også dagens E16 forsvinner i tunnel under Seltåsen, kommer ut i dagen ved nedre Hegg og forsvinner igjen i det som kalles Borgundtunnel nord for både Vindhella og Borgund stavkirke. I dag blir således de som kjører den nye E16 godt skjermet fra  å se noe av alle verneverdige kulturminner på denne strekningen. Sverrestigen, Vindhellaveien og gamle europavei 16 er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
Gjennom Borgund ble Sverrestigen et naturlig postrutevalg frem til Vindhella ble tatt i bruk. Stien eller rideveien er på kartet vist i rød stipling sydover fra Borgund stavkirke og rundt Klanten. Navnet på stien kommer av at kong Sverre med følge brukte den i 1177. I 1793 kunne den første «kjørbare» veien gjennom området tas i bruk innenfor Klanten med stigninger på opptil 1:4.[[Bilde:GaldaneSchiertz.jpg|thumb|Galdanebilde antagelig malt av Fr. W. Schertz]][[Bilde:SkåkaVindhellaX.jpg|thumb|©Laukebergbakken i Galdane tegnet av Johannes Flintoe i 1845]] Denne vegen som generalvegmester Hammer fikk bygget og som kalles Vindhella viste seg snart for bratt for hest og vogn. Ved å legge inn mange svinger på høye steinmurer kunne en forbedret Vindhella tas i bruk  i [[1843]]. Videre nedover mot Lærdalsøyri fulgte postruten nordsiden av dalen ned forbi nedre Øygarden og nedre Hegg mot det som kalles Galdanestrekningen. Ved Bruknappen krysset den gammle postveien elva og gikk over Seltåssiden til Seltun. Hammers vegtrasé i [[1793]] fulgte imidlertid nordsiden på høye murer forbi brusande elvejuv og forbi husmannsplassen som har gitt navnet til strekningen. Ved Seltøyni flater dalen noe ut og flere årgangstraséer forenes. Som det fremgår av detaljkartet er dette stedet hvor også dagens E16 forsvinner i tunnel under Seltåsen, kommer ut i dagen ved nedre Hegg og forsvinner igjen i det som kalles Borgundtunnel nord for både Vindhella og Borgund stavkirke. I dag blir således de som kjører den nye E16 godt skjermet fra  å se noe av alle verneverdige kulturminner på denne strekningen. Sverrestigen, Vindhellaveien og gamle europavei 16 er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.


På [[1840-tallet]] ble den "Bergenske Hovedvei", på nytt oppgradert og lagt på sørsiden av den vanskelige Galdanestrekningen, "der den tilforn hadde ligget". Mester for  "det nye storartede veianlegg over Selthunaasen"var kaptein og veiingeniør [[Henrik Christian Finne (1762-1870)|Henrik Christian Finne]], som også sto for 1840-årenes utbedring av Vindhella.
På [[1840-tallet]] ble den "Bergenske Hovedvei", på nytt oppgradert og lagt på sørsiden av den vanskelige Galdanestrekningen, "der den tilforn hadde ligget". Mester for  "det nye storartede veianlegg over Selthunaasen"var kaptein og veiingeniør [[Henrik Christian Finne (1797-1870)|Henrik Christian Finne]] (1797-1870), som også sto for 1840-årenes utbedring av Vindhella.


Mellom  Bjøråker, og Æråker i Borgund ned til Lærdalsøyri var det gården Hovland og deretter Midtre Ljøsno  som førte posten til gårdene Stødnum og Øye i Lærdalsøyri. Her ble postruten mellom Christiania – Bergen også tilknyttet en bipost til Årdal der det i [[1700]] ble  funnet kobbererts i fjellet og litt senere også  spor av gull og sølv som gav grunnlag for et Årdal kobberverk. Det ble  det raskt  strid og rettssaker om retten til å drive et Årdal kobberverk. Det medførte  at kong Frederik IV i [[1708]] sikret seg alle rettighetene og overtok driften av verket.  
Mellom  Bjøråker, og Æråker i Borgund ned til Lærdalsøyri var det gården Hovland og deretter Midtre Ljøsno  som førte posten til gårdene Stødnum og Øye i Lærdalsøyri. Her ble postruten mellom Christiania – Bergen også tilknyttet en bipost til Årdal der det i [[1700]] ble  funnet kobbererts i fjellet og litt senere også  spor av gull og sølv som gav grunnlag for et Årdal kobberverk. Det ble  det raskt  strid og rettssaker om retten til å drive et Årdal kobberverk. Det medførte  at kong Frederik IV i [[1708]] sikret seg alle rettighetene og overtok driften av verket.  
Skribenter
95 756

redigeringer