322 982
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:28
, 13 marsingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen etter forkortelsen '''Samkult''' (akronymet), å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form prosjektgruppens fokus samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet dekker årene fra [[1647]] til [[1814]]. | Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen etter forkortelsen '''Samkult''' (akronymet), å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form prosjektgruppens fokus samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet dekker årene fra [[1647]] til [[1814]]. | ||
<onlyinclude>Lenge var samferdselen for dårlig til | <onlyinclude>Lenge var samferdselen for dårlig til at postvesenet kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller som på Vestlandet måtte benytte båt. Om vinteren ble slede eller i nord pulk benyttet. Flere steder som i Kystpostruten var fremkommeligheten så dårlig at postføreren måtte ta beina fatt og om vinteren benytte ski eller truger. Bildet viser vanlige fremføringsmåter for posten i forskjellige deler av landet omkring 1800. </onlyinclude> | ||
I alt har samkultgruppen skrevet syv artikler om perioden 1647-1814. Gruppen kan henvise til den første artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] for innføring i artiklene. Artikkel 1 behandler forutsetningene for etableringen av Postverket i 1647, konsekvenser av etableringen og instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel og ferdsel i unionstiden. De øvrige seks artiklene behandler postrutene. | I alt har samkultgruppen skrevet syv artikler om perioden 1647-1814. Gruppen kan henvise til den første artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] for innføring i artiklene. Artikkel 1 behandler forutsetningene for etableringen av Postverket i 1647, konsekvenser av etableringen og instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel og ferdsel i unionstiden. De øvrige seks artiklene behandler postrutene. | ||
| Linje 248: | Linje 248: | ||
== Se også == | == Se også == | ||
* [[Båttyper]][[Bilde:Gjestgiverstedet Fannrem.jpg|thumb|Gjestgivergården Fannrem (Fotografi av Orkdal historielag av et bilde av J.F.L. Dreier fra 1827)]] | * [[Båttyper]][[Bilde:Gjestgiverstedet Fannrem.jpg|thumb|Gjestgivergården [[Fannrem]] (Fotografi av Orkdal historielag av et bilde av [[Johan F. L. Dreier|J.F.L. Dreier]] fra 1827)]] | ||
* [[Karjol]] | * [[Karjol]] | ||
* [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] | * [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] | ||
| Linje 265: | Linje 265: | ||
{{Kulturminneløypa}} | {{Kulturminneløypa}} | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
{{F2}} | {{F2}}{{bm}} | ||