Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten): Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Bilde 21_0002.jpg|thumb|(Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge 1664-1699) maleri av ukjent kunstner]]'''Nordområdet''' hadde vært politisk omstridt. Sverige som ønsket adgang til hav, hadde prøvd seg med en form for anneksjonspolitikk, men Kalmarkrigen 1611-1613 hadde resultert i at områdene i nord til og med Vardøhus amt (Finnmark fylke), ble anerkjent som del av Danmark-Norge. På østsiden av Varangerfjorden kom russisk territorium, men Danmark/Norge hadde ikke hatt konflikter med Russland i nord. Det var naturligvis viktig for kongen å ha administrativ og politisk forbindelse med landsdelen for å kunne håndheve makten både innad i landsdelen og mot omverden. Handelsmenn både i Bergen og i Trondheim hadde sterke økonomiske interesser i Nord-Norge og trengte informasjon om fiskeriene. Hensynet til handel og næringsliv kom til å veie stadig tyngre mot slutten av 1700-tallet da handel og næringsvirksomhet ble liberalisert. I 1789 mistet borgerne i Bergen og i Trondheim sine privilegier (enerett) på handelen med Nord-Norge. Under protester fra disse byene ble det etablert 3 byer (kjøpsteder) der: Vardø og Hammerfest i 1789 og Tromsø i 1794, og alle hadde naturligvis behov for kontakt med omverden. Postforsendelse hadde før Postverket ble etablert i 1647, foregått som tilfeldig transport med jekter på vei sydover til for eksempel Bergen eller på vei nordover fra Bergen.