Skribenter
95 756
redigeringer
Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:52
, 14. mai 2018ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Det var flere grunner til omlegging av postruten i 1804. En ny organisering av ordningen med postekspresser hadde vist seg påkrevd, og postgang hver annen uke gjennom Trøndelag hadde vist seg utilstrekkelig. Trøndelag var et sterkt militært område med lokalisering av store militære enheter. Allerede i 1740 hadde det militære organisert en ukentlig privat regimentspost mellom Innherad og Trondhjem. Posttjenesten ble utført av soldater som gikk ruten, men de tok også med seg privates post så langt nordfra som Helgeland og Salten. På den måten gikk Postverket glipp av inntekter, men siden det den gangen ikke var aktuelt å øke frekvensen, gjorde ikke Postverket noen anstrengelser for å stoppe denne private posten. Først i 1804 kom ordningen med ukentlig rute i Postverkets regi mellom Terråk og Trondhjem. Da la forsvaret ned sin rute. [[Bilde:Gamle artillerimodeller.jpg|thumb|Kanoner med hjul og meier for hæren (Postverket, 1985 i anledning 300 års jubileum for artilleriet i Norge)]]<br /> | Det var flere grunner til omlegging av postruten i 1804. En ny organisering av ordningen med postekspresser hadde vist seg påkrevd, og postgang hver annen uke gjennom Trøndelag hadde vist seg utilstrekkelig. Trøndelag var et sterkt militært område med lokalisering av store militære enheter. Allerede i 1740 hadde det militære organisert en ukentlig privat regimentspost mellom Innherad og Trondhjem. Posttjenesten ble utført av soldater som gikk ruten, men de tok også med seg privates post så langt nordfra som Helgeland og Salten. På den måten gikk Postverket glipp av inntekter, men siden det den gangen ikke var aktuelt å øke frekvensen, gjorde ikke Postverket noen anstrengelser for å stoppe denne private posten. Først i 1804 kom ordningen med ukentlig rute i Postverkets regi mellom Terråk og Trondhjem. Da la forsvaret ned sin rute. [[Bilde:Gamle artillerimodeller.jpg|thumb|Kanoner med hjul og meier for hæren (Postverket, 1985 i anledning 300 års jubileum for artilleriet i Norge)]]<br /> | ||
Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. Østersjøen frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet.<br /> | Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. [[Østersjøen]] frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet.<br /> | ||
Ved [[freden i Brömsebro]] i [[1645]] måtte kong Christian IV avstå [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) ønsket revansj og gikk i [[1657]] til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved freden i Roskilde i [[1658]] gikk Trondhjem tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondhjem ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København [[1660]] fikk unionen Trondhjem tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. Det bodde også relativt mange mennesker der, i alle fall etter norsk målestokk. Etter folketellingen i [[1801]] bodde det vel 42 000 mennesker i Nord-Trøndelag. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg|thumb|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag'' av Mads Almaas, 1999)]]<br /> | Ved [[freden i Brömsebro]] i [[1645]] måtte kong Christian IV avstå [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) ønsket revansj og gikk i [[1657]] til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] gikk Trondhjem tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondhjem ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København [[1660]] fikk unionen Trondhjem tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. Det bodde også relativt mange mennesker der, i alle fall etter norsk målestokk. Etter folketellingen i [[1801]] bodde det vel 42 000 mennesker i Nord-Trøndelag. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg|thumb|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag'' av Mads Almaas, 1999)]]<br /> | ||
Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt med 10 000 mann høsten [[1718]] for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl XII gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondhjem og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. På festningen ventet 1 000 mann og mange kanoner på Armfelt som bare hadde syv små feltkanoner. Han våget derfor ingen storm på festningen. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm.<br /> | Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt med 10 000 mann høsten [[1718]] for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl XII gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondhjem og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. På festningen ventet 1 000 mann og mange kanoner på Armfelt som bare hadde syv små feltkanoner. Han våget derfor ingen storm på festningen. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm.<br /> | ||
| Linje 237: | Linje 237: | ||
{{Kulturminneløypa}} | {{Kulturminneløypa}} | ||
[[Kategori:Postvesen]] | [[Kategori:Postvesen]] | ||
{{bm}} | |||
{{f2}} | {{f2}} | ||