Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 56: Linje 56:
Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. Østersjøen frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet.<br />
Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. Østersjøen frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet.<br />
   
   
Ved freden i Brömsebro i [[1645]] måtte kong Christian IV avstå [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) ønsket revansj og gikk i [[1657]] til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved freden i Roskilde i [[1658]] gikk Trondhjem tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondhjem ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København [[1660]] fikk unionen Trondhjem tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. Det bodde også relativt mange mennesker der, i alle fall etter norsk målestokk. Etter folketellingen i [[1801]] bodde det vel 42 000 mennesker i Nord-Trøndelag. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg|thumb|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag'' av Mads Almaas, 1999)]]<br />
Ved [[freden i Brömsebro]] i [[1645]] måtte kong Christian IV avstå [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) ønsket revansj og gikk i [[1657]] til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved freden i Roskilde i [[1658]] gikk Trondhjem tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondhjem ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København [[1660]] fikk unionen Trondhjem tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. Det bodde også relativt mange mennesker der, i alle fall etter norsk målestokk. Etter folketellingen i [[1801]] bodde det vel 42 000 mennesker i Nord-Trøndelag. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg|thumb|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag'' av Mads Almaas, 1999)]]<br />


Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt med 10 000 mann høsten [[1718]] for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl XII gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondhjem og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. På festningen ventet 1 000 mann og mange kanoner på Armfelt som bare hadde syv små feltkanoner. Han våget derfor ingen storm på festningen. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm.<br />
Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt med 10 000 mann høsten [[1718]] for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl XII gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondhjem og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. På festningen ventet 1 000 mann og mange kanoner på Armfelt som bare hadde syv små feltkanoner. Han våget derfor ingen storm på festningen. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm.<br />
Skribenter
95 756

redigeringer