Posthistorie i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenking)
(→‎Kilder: Retting av ortografi og layout)
Linje 41: Linje 41:


==Kilder==
==Kilder==
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo bygdens historie. IIII.''' Oslo 1952.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II og III. Oslo 1952.
*Høgslund, Alfred: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Håndskrevet. Upaginert. Ukjent utgivelsesår.
*Høgslund, Alfred: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Håndskrevet. Upaginert. Ukjent utgivelsesår.
*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet Postmuseet]
*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet Postmuseet]

Sideversjonen fra 21. jun. 2010 kl. 17:45

Posthistorien i Skedsmo går tilbake til 1600-tallet. Gjennom Romerike har det vært båret post siden postvesenet ble grunnlagt i Norge 17. januar 1647. Som følge av opprettelse av fast postforbindelse mellom København og Christiania, ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra Christiania til Trondheim. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte postbonde hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste postgård på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er oldtidsveien over Romerike betegnet som postvei.

For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte poståpnerier, som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.

De første postgårdene

I 1701 omtales både gårdene Slogum og Løchen som postgårder, og i 1717 er Lahaug gård med bruker Børger Lahaug nevnte som postgård. Nordvollen gård var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til Kragerud gård. Senere var det poståpneri på skysstasjonenSkrimstad gård. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.

Postbonden

Den første postbonden vi hører om i Skedsmo, er Poffvel Kius. Han fikk bevilgning i 1662 etter at postbonde Peder Stensøen i Akers Herred hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til Mo gård i Sørum. Dermed ble Stensøens etappe halvert.

Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød, og postsekken kom, pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legge i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres til fots. Dog sto det i instruksen at «Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd»[1]. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille skysshester m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri: «Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbake igjen» [2]. Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung, og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle postvogner ble etter hvert laget.

Jernbanen overtok frakt av post

Da Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll ble etablert i 1854, ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.

Skedsmo Poståbneri i Leirsund

Leirsund stasjon hvor Skedsmo Poståbneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938

Skedsmo Poståbneri ble lagt til Leirsund gård 1. april 1869. I 1881 ble åpneriet flyttet til den såkalte Heisvillaen. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til 1905 da poståpneriet ble flyttet til Leirsund stasjon. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret idet lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900-tallet. I 1906 ble det etablert to landpostbudruter, nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I 1902 ble navnet endret til Leirsund Poståbneri.

I 1908 ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra 1968 til nedleggelsen 30. juni 1997.

Strømmen Poståbneri på Strømmen stasjon

Historien om Strømmen postkontor starter i Rælingen. Her ble det etablert poståpneri i 1851. Dette åpneriet betjente også Strømmen og hadde bipostrute både til Skedsmo Poståbneri, Fet og Enebakk. Hvor åpneriet i Rælingen var lokalisert, er uvisst. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen stasjon, og ble det første jernbanepoståpneriet i landet. Stasjonsmesteren var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i 1907 på strekningen Strømmen - Lahaug. Med de tidligere nevnte landpostbudruter fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flyttet ut fra jernbanestasjonene, og private ble ansatt som postmestere.

I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i 1921, og postkontoret ble flyttet til Strømsveien 52 hvor åpneriet var frem til 1950. I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri, og i 1948 fikk åpneriet status som postkontor.

Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev, og i 1948 var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt i første halvdel av 1900-tallet.

Lille Strøm Poståbneri

Fil:Sofie Robarth.jpg
Sofie Robarth. Lillestrøms første poståpner fra 1890

Lille Strøm Poståbneri ble opprettet i 1870 med virksomhet på jernbanestasjonen som da var flyttet til Lillestrøm-siden av Nitelva. I 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Poståbneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til Foseidgården i Storgaten 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet.

Lillestrøm postkontor har hatt en omflakkende tilværelse. I 1927 flyttet kontoret til Post- og telegrafbygningen i Storgaten 7, i 30-årene holdt det til i gamle Kirkegatens skole, i 1944 i Lillestrøm bilcentral, Nittedalsgt. 4, og i 1951 var det tilbake i Kirkegatens skole i Kirkegaten 4. I 1955 flyttet postkontoret til nytt posthus i Voldgaten. I 1998 ble kontoret oppgradert til postsenter. I 2010 er Lillestrøm postsenter lokalisert i A.Thidemansgate.

Skedsmokorset poståpneri

Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli 1949 med lokale i Skedsmo Meieri. I motsetning til Leirsund har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor, så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert på Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.

Referanser

  1. Haavelmo bd III, s. 1304
  2. Høgslund: Optegnelser fra Skedsmo og omland. Upaginert

Kilder

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II og III. Oslo 1952.
  • Høgslund, Alfred: Optegnelser fra Skedsmo og omland. Håndskrevet. Upaginert. Ukjent utgivelsesår.
  • Postmuseet