Skribenter
53 254
redigeringer
Potet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Potet]]en''', også kjent som ''potatos'', ''potetes'' o.a. i eldre kilder, er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er enkel å dyrke, hardfør, næringsrik og allsidig i matlaging, og har derfor blitt spredd over hele jorden som et viktig næringsmiddel. I Norge ble den et viktig våpen mot hungersnød både under [[napoleonskrigene]] og [[andre verdenskrig]] | <onlyinclude>{{thumb|Poteter.jpg|Potetsorter i blanding.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Mandelpoteter i Harstad-hage.jpg|Mandelpotet i en hage i Harstad.|[[Gunnar E. Kristiansen]]|2004}} | |||
<onlyinclude>'''[[Potet]]en''', også kjent som ''potatos'', ''potetes'' o.a. i eldre kilder og som ''jordeple'' i enkelte dialekter, er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er enkel å dyrke, hardfør, næringsrik og allsidig i matlaging, og har derfor blitt spredd over hele jorden som et viktig næringsmiddel. I Norge ble den et viktig våpen mot hungersnød både under [[napoleonskrigene]] og [[andre verdenskrig]] | |||
Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem. | Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem. | ||
I andre halvdel av 1700-tallet kom det flere avhandlinger om poteter, som ''[[Underretning for bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge]]'' av [[Peder Harboe Hertzberg den eldre|Peder Harboe Hertzberg]], utgitt i [[1763]]. I tredje utgave fra [[1774]] skrev han at det var vanskelig å få anerkjennelse for poteter i Norge. Mye av motstanden skyldtes overtro — blant annet en forestilling om at poteter kunne gi [[spedalskhet]]. Vendepunktet for poteter kom i de vanskelige [[1770-årene]], da potetene reddet livet til mange. Såkalte ''[[potetprest]]er'', sogneprester som så verdien av poteter og forklarte dette for sine sognebarn, var en viktig faktor ved innføringen av poteter i norsk kosthold, selv om nøden var det som virkelig utløste overgangen.</onlyinclude> | I andre halvdel av 1700-tallet kom det flere avhandlinger om poteter, som ''[[Underretning for bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge]]'' av [[Peder Harboe Hertzberg den eldre|Peder Harboe Hertzberg]], utgitt i [[1763]]. I tredje utgave fra [[1774]] skrev han at det var vanskelig å få anerkjennelse for poteter i Norge. Mye av motstanden skyldtes overtro — blant annet en forestilling om at poteter kunne gi [[spedalskhet]]. Vendepunktet for poteter kom i de vanskelige [[1770-årene]], da potetene reddet livet til mange. I 1770 hadde kaptein von Dragebolt potetåker i [[Ælshaugen (gravhaug)|Ælshaugen]], og var den første til å dyrke potet i [[Klæbu]]. Såkalte ''[[potetprest]]er'', sogneprester som så verdien av poteter og forklarte dette for sine sognebarn, var en viktig faktor ved innføringen av poteter i norsk kosthold, selv om nøden var det som virkelig utløste overgangen.</onlyinclude> | ||
Poteter var først erstatningskost for de som ikke hadde korn. Tidligere hadde man måttet ty til [[barkebrød]] i krisetider, men potetene var et langt bedre alternativ. Det ble laget en rekke oppskrifter på [[brød]] av potetmel, og man begynte å drøye annen mat med poteter. [[Potetsmør]], med 80 % [[potetmos]] og 20 % [[smør]], ble brukt av mange, og i stedet for tradisjonell [[melkesoll]], brød med surmelk, begynte man å spise kokte poteter med surmelk. [[Grøt]], som ved siden av brødet var et sentralt innslag i nordmenns kosthold, ble også spedd med potetmel. Man begynte tidlig å foreslå poteter som tilbehør til kjøtt og fisk, men det tok lenger tid før dette ble populært. Nødsårene under [[napoleonskrigene]] var avgjørende for dette, da stadig flere vendte seg til poteten for å døyve sulten. Det var på små bruk på [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] man først begynte å dyrke poteter, mens de store gårdene brukte lenger tid på å sette av jord til dette formålet. | Poteter var først erstatningskost for de som ikke hadde korn. Tidligere hadde man måttet ty til [[barkebrød]] i krisetider, men potetene var et langt bedre alternativ. Det ble laget en rekke oppskrifter på [[brød]] av potetmel, og man begynte å drøye annen mat med poteter. [[Potetsmør]], med 80 % [[potetmos]] og 20 % [[smør]], ble brukt av mange, og i stedet for tradisjonell [[melkesoll]], brød med surmelk, begynte man å spise kokte poteter med surmelk. [[Grøt]], som ved siden av brødet var et sentralt innslag i nordmenns kosthold, ble også spedd med potetmel. Man begynte tidlig å foreslå poteter som tilbehør til kjøtt og fisk, men det tok lenger tid før dette ble populært. [[Nødsårene]] under [[napoleonskrigene]] var avgjørende for dette, da stadig flere vendte seg til poteten for å døyve sulten. Det var på små bruk på [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] man først begynte å dyrke poteter, mens de store gårdene brukte lenger tid på å sette av jord til dette formålet. | ||
En utilsiktet effekt av innføringen av poteter som potetprestene nok ikke hadde ønsket, var at man oppdaget at den var godt egnet for [[brennevin|spritbrenning]]. I [[1816]] ble det åpnet for hjemmebrenning for salg, og dette førte til at flere gikk over til å dyrke poteter, ikke minst på [[Hedmarken]]. | En utilsiktet effekt av innføringen av poteter som potetprestene nok ikke hadde ønsket, var at man oppdaget at den var godt egnet for [[brennevin|spritbrenning]]. I [[1816]] ble det åpnet for hjemmebrenning for salg, og dette førte til at flere gikk over til å dyrke poteter, ikke minst på [[Hedmarken]]. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
==Andre verdenskrig== | ==Andre verdenskrig== | ||
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] var poteten en helt sentral del av kostholdet. Det er grunn til å tro at det ville brutt ut hungersnød i Norge dersom man ikke hadde hatt de vitaminrike potetene, fordi vitaminnivået i kosten ellers sank drastisk. Poteter er også svært enkle å dyrke, gir raskt avling og man kan få stort utbytte på lite plass. Hager ble derfor spadd opp for å dyrke poteter. Det | Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] var poteten en helt sentral del av kostholdet. Det er grunn til å tro at det ville brutt ut hungersnød i Norge dersom man ikke hadde hatt de vitaminrike potetene, fordi vitaminnivået i kosten ellers sank drastisk. Poteter er også svært enkle å dyrke, gir raskt avling og man kan få stort utbytte på lite plass. Hager ble derfor spadd opp for å dyrke poteter. Det var til og med mulig å dyrke poteter i spann innendørs for de som ikke hadde hager. På gårdene tok man i bruk mer jord til poteter, slik at potetarealet økte med omkring 45% fra [[1939]] til [[1944]]. | ||
Til tross for den enorme innsatsen med å dyrke poteter kunne man ikke få nok, fordi mange måtte spise poteter til alle dagens måltider, ofte uten annet tilbehør. For å få avveksling i kosten kunne man bytte på å koke, mose eller bake dem, eller man kunne steke dem i tran. Dette førte til at det gikk med omkring 600 000 tonn poteter i året, hvilket er mer enn dobbelt så mye som førkrigsnivået. | Til tross for den enorme innsatsen med å dyrke poteter kunne man ikke få nok, fordi mange måtte spise poteter til alle dagens måltider, ofte uten annet tilbehør. For å få avveksling i kosten kunne man bytte på å koke, mose eller bake dem, eller man kunne steke dem i tran. Dette førte til at det gikk med omkring 600 000 tonn poteter i året, hvilket er mer enn dobbelt så mye som førkrigsnivået. | ||
Da det oppsto knapphet på poteter kladet man dem med annen mat for å drøye, slik poteter på 1800-tallet hadde blitt brukt for å drøye kornet. Man tok også i bruk [[kålrot]] som erstatning for poteter, men selv om den har mye C-vitamin er den langt mindre næringsrik. | Da det oppsto knapphet på poteter kladet man dem med annen mat for å drøye, slik poteter på 1800-tallet hadde blitt brukt for å drøye kornet. Man tok også i bruk [[kålrot]] som erstatning for poteter, men selv om den har mye C-vitamin er den langt mindre næringsrik. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Potetutstilling.jpg|Potetutstilling. {{byline|Anne Brit Flatin Borgen|2008}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* | * {{Notaker 1993}} | ||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/p/p2.html#poteten «Poteten»] i ''Norsk krigsleksikon'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/p/p2.html#poteten «Poteten»] i ''Norsk krigsleksikon'' | ||
* {{norsk ordbok|potet}} | |||
* {{norsk ordbok|jordeple}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Grønnsaker]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Poteter| ]] | ||
[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]] | ||
{{ | {{F1}} | ||