Pram: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:r» til «[[Kategori:R») |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|En_Pram.jpg|Bilde av en pram i Langesunds-fjorden.|Tore Friis-Olsen}} | |||
'''[[Pram]]''', eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm. | |||
''' | |||
Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, | Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele [[Oslofjorden|Oslofjordområdet]], Arendalsprammen langs hele [[Sørlandet|Sørlandskysten]]. Grensen mellom de to typene går mellom [[Kragerø]] og [[Risør]]. | ||
Vest og nord i landet er prambyggingen av ny dato, her har kjølbåtene hatt markedet alene til omkring [[1900]]. Blant folk som seiler eller ror lange strekninger har det vært vanlig å se litt ned på prammen som farkost, og det må vel innrømmes at en [[seilsnekke]], [[oselver]] eller [[nordlandsbåt]] har mer sus over seg. På den andre siden er ikke prammen bygget for seilas eller lange roturer, og den er overlegent funksjonell i sine riktige omgivelser.</onlyinclude> Med sine korte årer, eller aller helst en vrikkeåre over akterspeilet, er prammen suveren i farvann der det er virkelig trangt. Å forsøke å ro med lange vestlandsårer innimellom alle de andre båtene i havn er plent umulig, men en vrikket pram kommer fram, nesten uansett hvor trangt og grunt det er. Med bunn av eik og passe tung mann akter med vrikkeåren, er prammen en bedre isbryter i tynn nyis enn noen annen robåt. I medvind seiler en pram bra, og før Kragerøternas tid var prammer med [[stråkjøl]] opplæringsbåt på den delen av kysten. En ting til – de som er lært opp til å ro i pram og kan holde rett kurs, kan ro hva det skal være fra Massachusetts til det Gule Hav uten problemer. | |||
Før var prammen båten til småærend, hjemmefiske, tur til kjøpmannen, og den var populær som skipsbåt for [[jakter]] og andre småfartøyer. Prammer var billige, og det ble eksportert mange til [[Nederland|Holland]], både fra Holmsbuområdet og fra Sørlandet.[[Bilde:Pramtegning.gif|thumb|Tegning av en pram]] | |||
Prammen ble bygd i mange størrelser, vanligst fra ca. 10 til 15-16 fot. På [[Telemark|Telemarkskysten]] og nedover Sørlandet ble det også bygget enorme prammer, «lettvindter». De ble slept som lektere, og kunne være over 35 fot. På grunn av akterspeilet er prammen en bra [[påhengsmotor]]båt, og den har greid seg bedre i konkurransen med plasten enn mange andre trebåttyper. | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
* Tidsskriftet ''KYSTEN'' nr. 2 - 1980: Prammer, av Arne Emil Christensen. | |||
* [https://fortidsminneforeningen.no/avdelinger/nyheter-aust-agder/handverk-batbygging-pram-kulturminner-risor Bygger prammen som revolusjonerte kystlivet], [[Fortidsminneforeningen]], | |||
[[Kategori:Prammer]] | |||
[[Kategori:Robåter]] | |||
[[Kategori:Klinkbygging]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 02:17
Pram, eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm.
Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele Oslofjordområdet, Arendalsprammen langs hele Sørlandskysten. Grensen mellom de to typene går mellom Kragerø og Risør.
Vest og nord i landet er prambyggingen av ny dato, her har kjølbåtene hatt markedet alene til omkring 1900. Blant folk som seiler eller ror lange strekninger har det vært vanlig å se litt ned på prammen som farkost, og det må vel innrømmes at en seilsnekke, oselver eller nordlandsbåt har mer sus over seg. På den andre siden er ikke prammen bygget for seilas eller lange roturer, og den er overlegent funksjonell i sine riktige omgivelser. Med sine korte årer, eller aller helst en vrikkeåre over akterspeilet, er prammen suveren i farvann der det er virkelig trangt. Å forsøke å ro med lange vestlandsårer innimellom alle de andre båtene i havn er plent umulig, men en vrikket pram kommer fram, nesten uansett hvor trangt og grunt det er. Med bunn av eik og passe tung mann akter med vrikkeåren, er prammen en bedre isbryter i tynn nyis enn noen annen robåt. I medvind seiler en pram bra, og før Kragerøternas tid var prammer med stråkjøl opplæringsbåt på den delen av kysten. En ting til – de som er lært opp til å ro i pram og kan holde rett kurs, kan ro hva det skal være fra Massachusetts til det Gule Hav uten problemer.
Før var prammen båten til småærend, hjemmefiske, tur til kjøpmannen, og den var populær som skipsbåt for jakter og andre småfartøyer. Prammer var billige, og det ble eksportert mange til Holland, både fra Holmsbuområdet og fra Sørlandet.
Prammen ble bygd i mange størrelser, vanligst fra ca. 10 til 15-16 fot. På Telemarkskysten og nedover Sørlandet ble det også bygget enorme prammer, «lettvindter». De ble slept som lektere, og kunne være over 35 fot. På grunn av akterspeilet er prammen en bra påhengsmotorbåt, og den har greid seg bedre i konkurransen med plasten enn mange andre trebåttyper.
Kilde
- Tidsskriftet KYSTEN nr. 2 - 1980: Prammer, av Arne Emil Christensen.
- Bygger prammen som revolusjonerte kystlivet, Fortidsminneforeningen,