322 339
redigeringer
Proprietær: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (lenke for å ikke være blindvei) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Proprietær]]''' | <onlyinclude>{{thumb høyre|Proprietaer (Tidemand).JPG| <small>[[Adolph Tidemand|A.Tidemands]] illustrasjon til [[Peter Christen Asbjørnsen|P. Chr. Asbjørnsens]] «En aftenstund i et proprietærkjøkken». Proprietæren vifter med sin avhandling «Forsøk med noen velmente patriotiske ytringer for fedrelandets vel», der han legger ut om «byråkrati og embetsaristokrati, og om alle de -kratier, -arkier og -rier som har eksistert like fra Nebukadnesar til [[Peder Soelvold|Per Solvolds]] [[Statsborgeren|statsborgeri]]».</small>}}'''[[Proprietær]]''' kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.</onlyinclude> | ||
Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk. | |||
I ''Danmark'' skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge ''Ordbog over det danske Sprog'' en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods». | |||
I samme ordboksartikkel er det sitert fra et stort dansk historieverk om forholdene som fulgte av de store krongodssalgene mot slutten av 1600-tallet: «[Da ble det dannet] en uadelig Godsbesidderstand, en talrig Række borgerlige Proprietærer, med hvilket sidste Navn i Fremtiden alle Godsejere betegnedes.» Hvis «Fremtiden» her også er tenkt innbefattet tiden etter 1850, står dette altså litt i motstrid til den beskrevne betydningsendringen ovenfor. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
[http://www. | *[http://www.kildenett.no/ordbok/Proprietar Kildenett] | ||
[http://www. | *[http://www.ordnett.no/nro_proveabo.html#om Norsk Riksmålsordbok] | ||
*''Ordbog over det danske Sprog'', København 1936 (fotografisk opptrykk 1968). | |||
*[http://www.snl.no/proprietær Store Norske Leksikon] | |||
* {{Norsk ordbok|proprietær}} | |||
[[Kategori:eiendomsforhold]] | |||
[[Kategori:Yrkesgrupper]] | |||
[[Kategori:Juridiske termer]] | [[Kategori:Juridiske termer]] | ||
{{F1}} | |||