276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rånåsfoss kraftstasjon.jpg|Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst | <onlyinclude>{{thumb|Rånåsfoss kraftstasjon.jpg|Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre.|Tommy Gildseth|2017}} | ||
'''[[Rånåsfoss kraftstasjon]]''' er idag er to elvekraftverk i [[Glomma]] i [[Nes kommune]]. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som [[Tekniske og industrielle kulturminner|teknisk- og industrielt kulturminne]] i norsk kraftproduksjon. | '''[[Rånåsfoss kraftstasjon]]''' er idag er to elvekraftverk i [[Glomma]] i [[Nes kommune]]. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som [[Tekniske og industrielle kulturminner|teknisk- og industrielt kulturminne]] i norsk kraftproduksjon.</onlyinclude> | ||
== Rånåsfossen før utbygging == | == Rånåsfossen før utbygging == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket. | <onlyinclude>Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket. | ||
Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet. | Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet.</onlyinclude> | ||
Kraftstasjonen ble tegnet av [[Thorvald Astrup]] i monumental [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt virksomheten som da fikk navnet Akershus elektrisitetsverk. | Kraftstasjonen ble tegnet av [[Thorvald Astrup]] i monumental [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt virksomheten som da fikk navnet Akershus elektrisitetsverk. | ||
== Dammen == | == Dammen == | ||
Dammen ved Rånåsfoss ble bygget ved foten av et langt fossestryk og er en | Dammen ved Rånåsfoss ble bygget ved foten av et langt fossestryk og er en [[betongdam]] (gravitasjonsdam) som er 18 meter på det høyeste og lengde av toppen (kronelengden) er 180 meter. | ||
Den har tre flomløp, et med valseluke og to med sektorluke, valseluken er 45 meter bred og 6,5 meter høy, og skal ha vært en av verdens største da den ble laget. Hver av sektorlukene er 50 meter lange og 3.75 meter høye. Damlukenes flomavledningsevne er på rundt 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s). | |||
Demningen har også et eget løp for [[Fløting|tømmerfløting]] og en fisketrapp. | |||
Dammen strekker seg 20 til 25 kilometer oppover i vassdraget. | |||
Dammen skaper et fall på 12,7 meter som utnyttes i kraftproduksjonen. | Dammen skaper et fall på 12,7 meter som utnyttes i kraftproduksjonen. | ||
| Linje 39: | Linje 45: | ||
== Rånåsfoss III == | == Rånåsfoss III == | ||
{{thumb|Rånåsfoss kraftstasjon 2016.jpg|Rånåsfoss I fra 1922 til høyre og glassbygningen i midten er Rånåsfoss III fra 2026, til venstre lukehuset.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2016}} | |||
Vegg i vegg med maskinsalen på gamle Rånåsfoss I ble Rånåsfoss III bygget i årene 2010–2016. Den nye stasjonen har som Rånåsfoss I seks aggregater, men har en samlet maksimal ytelse på 81 MW og en midlere årsproduksjon på rundt 280 GWh. | Vegg i vegg med maskinsalen på gamle Rånåsfoss I ble Rånåsfoss III bygget i årene 2010–2016. Den nye stasjonen har som Rånåsfoss I seks aggregater, men har en samlet maksimal ytelse på 81 MW og en midlere årsproduksjon på rundt 280 GWh. | ||
Det betyr at virkningsgraden økte med 5,3 prosent i forhold til Rånåsfoss I, som da ble erstattet av den nye stasjonen. Fallhøyden er den samme, men den nye stasjonen har en kaplanturbin. Maksimal slukeevne gjennom turbin er 750 m³/s. | Det betyr at virkningsgraden økte med 5,3 prosent i forhold til Rånåsfoss I, som da ble erstattet av den nye stasjonen. Fallhøyden er den samme, men den nye stasjonen har en [[kaplanturbin]]. Maksimal slukeevne gjennom turbin er 750 m³/s. | ||
== Kulturminne == | |||
{{Utdypende artikkel|Kulturminner i norsk kraftproduksjon|Dammer som kulturminner}} | |||
Rånåsfoss I er blant de 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. | |||
Thorvald Astrups store stasjonsbygning til Rånåsfoss I har verneverdi og det faktum at kraftverket teknologisk sett var forut for sin tid. Nokså spesielt var det også at det ble benyttet francisturbiner på såpass lave fallhøyder. | |||
Også dammen med tilhørende demningen inngår i det tilsvarende prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Dammen med flomlukene ansees som et særdeles vellykket byggverk, både bygningsteknisk og estetisk. | |||
Rånåsfoss var en betydelig utbygging i sin tid, med tilhørende utbygging av den omkringliggende infrastrukturen. Mye av dette var provisorisk, men også mye av dette eksisterer fortsatt. | |||
Sammen med de nyere Rånåsfoss II fra 1983 og III fra 2016, viser hele anlegget ulike teknologiske løsningene av kraftutbygging fra tre forskjellige tidsepoker. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Bergland, Gerd; Hoel, Kari og Ryvarden, Leif: ''Rånåsfoss kraftverk''. Utg. [Akershus Energiverk]. no. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013070208026}}. | * Bergland, Gerd; Hoel, Kari og Ryvarden, Leif: ''Rånåsfoss kraftverk''. Utg. [Akershus Energiverk]. no. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013070208026}}. | ||
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 148-151. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. | * ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 148-151. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=150}}. | ||
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Rånåsfoss_kraftverk|Rånåsfoss kraftverk}} | * {{SNL-artikkel|https://snl.no/Rånåsfoss_kraftverk|Rånåsfoss kraftverk}} | ||
* [https://akershusenergi.no/kraftverk/ranasfoss-1/ Rånåsfoss I kraftverk], Akershus energi | * [https://akershusenergi.no/kraftverk/ranasfoss-1/ Rånåsfoss I kraftverk], Akershus energi | ||
| Linje 51: | Linje 70: | ||
* [https://akershusenergi.no/kraftverk/ranasfoss-3/ Rånåsfoss III kraftverk], Akershus energi | * [https://akershusenergi.no/kraftverk/ranasfoss-3/ Rånåsfoss III kraftverk], Akershus energi | ||
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/ranasfoss/ Rånåsfoss som kulturminne], NVE | * [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/ranasfoss/ Rånåsfoss som kulturminne], NVE | ||
* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 84, ss. 220–221, NVE rapport nr 64 - 2013 | |||
* {{kulturminne|217312}} | * {{kulturminne|217312}} | ||
| Linje 61: | Linje 81: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1921]] | [[Kategori:Etableringer i 1921]] | ||
[[Kategori:Glomma]] | [[Kategori:Glomma]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F1}} | ||