Røkenes i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(+kat)
m (onlyinclude, internlenking)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb høyre|Roekenes gard 2.jpg|Staburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.}}
{{thumb høyre|Roekenes gard 2.jpg|Staburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.}}
{{thumb høyre|Roekenes gard 3.jpg|Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.}}{{thumb høyre|Rokenes nedre.jpg|Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.}}
{{thumb høyre|Roekenes gard 3.jpg|Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.}}{{thumb høyre|Rokenes nedre.jpg|Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.}}
'''Røkenes Gård''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odelsgård]] i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i [[trønderstil]] fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av [[Nils Hansen Rafn]]. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. [[Driftsbygningen]] ble reist i [[1899]].
<onlyinclude>'''[[Røkenes i Harstad|Røkenes Gård]]''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odelsgård]] i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i [[trønderstil]] fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av [[Nils Hansen Rafn]]. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. [[Driftsbygningen]] ble reist i [[1899]].
 
</onlyinclude>
I [[1673]] kom [[Hans Rasmussen Rafn]] til Røkenes fra [[Holsbæk]] på [[Sjelland]]. Han giftet seg med [[Ingeborg Johansdatter]], som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: [[Jacob Parelius Normann]] (1782-1854), sønnen [[Kristian Fredrik Normann]] (1824-1905). Han hadde ingen barn og overdro gården til sin slektning [[Leif Hansen Kulseng]] (1874-1952). Deretter overtk hans ettrkommere: [[Kristian Kulseng]] (1901-?), [[Sverre Kulseng]] (f. 1943) og [[Kristian Fredrik Kulseng]] (f. 1968).
I [[1673]] kom [[Hans Rasmussen Rafn]] til Røkenes fra [[Holsbæk]] på [[Sjelland]]. Han giftet seg med [[Ingeborg Johansdatter]], som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: [[Jacob Parelius Normann]] (1782-1854), sønnen [[Kristian Fredrik Normann]] (1824-1905). Han hadde ingen barn og overdro gården til sin slektning [[Leif Hansen Kulseng]] (1874-1952). Deretter overtk hans ettrkommere: [[Kristian Kulseng]] (1901-?), [[Sverre Kulseng]] (f. 1943) og [[Kristian Fredrik Kulseng]] (f. 1968).


Fra gammelt av har gården drevet med jektefart og handel av ulikt slag.
Fra gammelt av har gården drevet med jektefart og handel av ulikt slag.


På [[1700-tallet]] fikk gården [[kongelig gjestgiverbevilling]]. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.  
På [[1700-tallet]] fikk gården [[kongelig gjestgiverbevilling]]. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.  


Navnet «Røkenes»: Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år [[1400]] kom navnet Røkenes. Men i [[dansketida]] ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter [[Svartedauden]] var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.
Navnet «Røkenes»: Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år [[1400]] kom navnet Røkenes. Men i [[dansketida]] ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter [[Svartedauden]] var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.


== Røkenes nedre ==
== Røkenes nedre ==
I 1848 delte daværende eier [[Jacob Parelius Normann]] gården noenlunde likt mellom sønnene [[Christian Fredrik Normann]] (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens [[Simon Kildal Normann]] (1822-1895) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble Øvergården og Nergården.
I 1848 delte daværende eier [[Jacob Parelius Normann]] gården noenlunde likt mellom sønnene [[Christian Fredrik Normann]] (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens [[Simon Kildal Normann]] (1822-1895) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble Øvergården og Nergården.


I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren [[Theodor Normann]] overtok. Simon flyttet da til Skjærstadgården. Broren til Theodor, [[Søren Normann]], overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann (1863-1922), overtok gården, og etter han kom sønnen [[Terje Normann]] (1904-).
I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren [[Theodor Normann]] overtok. Simon flyttet da til Skjærstadgården. Broren til Theodor, [[Søren Normann]], overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann (1863-1922), overtok gården, og etter han kom sønnen [[Terje Normann]] (1904-).


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 7. sep. 2009 kl. 10:22

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyre Røkenes Gård kan skrive sin historie så langt tilbake som til folkevandringstida (år 400-600). Gården var i brukt i vikingtida og middelalderen og skal ha vært odelsgård i år 1300. Hovedbygningen, er i trønderstil fra 1750, stabburet noe eldre. Begge bygningene er fredet. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra Trøndelag, som var her i forbindelse med reparasjoner av Trondenes kirke. Driftsbygningen ble reist i 1899.

I 1673 kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Kristian Fredrik Normann (1824-1905). Han hadde ingen barn og overdro gården til sin slektning Leif Hansen Kulseng (1874-1952). Deretter overtk hans ettrkommere: Kristian Kulseng (1901-?), Sverre Kulseng (f. 1943) og Kristian Fredrik Kulseng (f. 1968).

Fra gammelt av har gården drevet med jektefart og handel av ulikt slag.

På 1700-tallet fikk gården kongelig gjestgiverbevilling. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.

Navnet «Røkenes»: Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år 1400 kom navnet Røkenes. Men i dansketida ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter Svartedauden var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.

Røkenes nedre

I 1848 delte daværende eier Jacob Parelius Normann gården noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens Simon Kildal Normann (1822-1895) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble Øvergården og Nergården.

I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til Skjærstadgården. Broren til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann (1863-1922), overtok gården, og etter han kom sønnen Terje Normann (1904-).

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Røkenes_i_Harstad&oldid=95674»