Rønnaug Alten: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (St. Olavs Orden)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'',  var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i Drammen. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945).
Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'',  var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i [[Drammen]]. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). Halvsøsteren [[Berit Alten]] (1915–2002), som var skuespiller,  var gift med litteraturforskeren [[Asbjørn Aarnes]] (1923-2013).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb|Rønnaug Alten faksimile Aftenposten 1930.jpg|Avisklipp fra Aftenposten 30. desember 1930: notis om Rønnaug Alten. Ryktet det henvises til viste seg å stemme, hun begynte ved Det Nye Teater i Oslo i 1931.}}
Etter  foreldrenes skilsmisse i 1913 flyttet Rønnaug Alten til Kristiania, der hun vokste opp med moren og hennes nye ektemann.  Hun tok  examen artium ved Frogner skole i 1918 og deretter examen philosophicum.  
Etter  foreldrenes skilsmisse i 1913 flyttet Rønnaug Alten til Kristiania, der hun vokste opp med moren og hennes nye ektemann.  Hun tok  examen artium ved Frogner skole i 1918 og deretter examen philosophicum.  


Rønnaug Alten vurderte å studere jus, og startet såvidt på studiet, men var interessert i teater, og oppmuntret av moren og onkelen, [[Per Deberitz]], begynte hun å lese med skuespilleren [[Halvdan Christensen]]. I 1930 ble hun ansatt ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Her debuterte hun samme år som ''Viola'' i Shakespeares ''Helligtrekongersaften''.
Rønnaug Alten vurderte å studere jus, og startet såvidt på studiet, men var interessert i teater, og oppmuntret av moren og onkelen, [[Per Deberitz]], begynte hun å lese med skuespilleren [[Halfdan Christensen]]. I 1930 ble hun ansatt ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Her debuterte hun samme år som ''Viola'' i Shakespeares ''Helligtrekongersaften''.


Alten  var tilknyttet til [[Det Nye Teater]] 1931-1938, med ett års avbrekk på [[Nationaltheatret]]  i 1935. 1945-1948 var hun ansatt ved [[Trøndelag Teater]], deretter var hun ved [[Riksteatret]] 1949-1951 og Folketeatret i Oslo 1952-1959. Hun var ved [[Oslo Nye Teater]] 1959-1968, deretter ved [[Teatret Vårt]] i [[Molde]] 1972–1974 og til slutt igjen ved Riksteatret fra 1975.
Alten  var tilknyttet til [[Det Nye Teater]] 1931-1938, med ett års avbrekk på [[Nationaltheatret]]  i 1935. 1945-1948 var hun ansatt ved [[Trøndelag Teater]], deretter var hun ved [[Riksteatret]] 1949-1951 og Folketeatret i Oslo 1952-1959. Hun var ved [[Oslo Nye Teater]] 1959-1968, deretter ved [[Teatret Vårt]] i [[Molde]] 1972–1974 og til slutt igjen ved Riksteatret fra 1975.


Før krigen spilte Rønnaug Alten  flere gjesteforestillinger i Sverige sammen ektemannen, og i krigens siste par år spilte hun på norske forlegninger i Sverige. På begynnelsen av 1960-tallet laget hun, sammen med blant andre Merete Skavlan, kabareten ''Det angår ikke oss'', som omhandlet nazistenes behandling av jødene. Denne ble spilt på en rekke skoler og også vist på [[Fjernsynsteatret]].
Før krigen spilte Rønnaug Alten  flere gjesteforestillinger i Sverige sammen ektemannen, og i krigens siste par år spilte hun på norske forlegninger i Sverige. På begynnelsen av 1960-tallet laget hun, sammen med blant andre [[Merete Skavlan]], kabareten ''Det angår ikke oss'', som omhandlet nazistenes behandling av jødene. Denne ble spilt på en rekke skoler og også vist på [[Fjernsynsteatret]].


Alten hadde som  skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'',  ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som  ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk  Teaterkritikerprisen for sin  ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958.
Alten hadde som  skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'',  ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som  ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk  Teaterkritikerprisen for sin  ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958.
Som filmskuespiller er hun kreditert i 15 produksjoner, fra valgkampfilmene ''[[Vi bygger landet]]'' (1936) og ''[[By og land hand i hand]]'' (1937) fra før krigen. Hun hadde en av hovedrollene ''[[Kjærlighet og vennskap]]'' (1941) og hennes siste filmdeltakelse var i ''[[Liten Ida]]'' fra 1981.


Rønnaug Alten virket også som instruktør. Hennes første forestilling var ''Snedronningen'' av H. C. Andersen på Folketeatret i 1954.  På samme teater satte hun også opp blant annet Oskar Braatens ''Ungen'' (1957) og [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget'' (1958). På  [[Riksteatret]] iscenesatte hun blant annet  Oskar Braatens ''Bra mennesker'' (1952) og Helge Krogs ''På solsiden'' (1961). Hun satte også opp Jean Anouilhs ''Eurydike'' i Fjernsynsteatret, som var en betydelig produksjon. Alten oversatte og tilrettela også en rekke hørespill for [[NRK]].  
Rønnaug Alten virket også som instruktør. Hennes første forestilling var ''Snedronningen'' av H. C. Andersen på Folketeatret i 1954.  På samme teater satte hun også opp blant annet Oskar Braatens ''Ungen'' (1957) og [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget'' (1958). På  [[Riksteatret]] iscenesatte hun blant annet  Oskar Braatens ''Bra mennesker'' (1952) og Helge Krogs ''På solsiden'' (1961). Hun satte også opp Jean Anouilhs ''Eurydike'' i Fjernsynsteatret, som var en betydelig produksjon. Alten oversatte og tilrettela også en rekke hørespill for [[NRK]].  
Linje 27: Linje 30:
== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb|Løkkeberg Alten Vestre gravlund.jpg|Rønnaug Alten er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen |2016}}
{{thumb|Løkkeberg Alten Vestre gravlund.jpg|Rønnaug Alten er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen |2016}}
I en nekrolog over Rønnaug Alten i Aftenposten 24. januar 2001, skrevet av Maud Hurum, ble hun beskrevet slik (utdrag);:
I en nekrolog over Rønnaug Alten i Aftenposten 24. januar 2001, skrevet av Maud Hurum, ble hun beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|Vi minnes henne som en beskjeden kunstner av stort format i et høyst forskjellig rollegalleri fra ungpiker, resignerte, ulykkelige kvinner til sterke dronninger. ... Rønnaug Alten var en troende og meget takknemlig person. Hun sa så ofte: "Så deilig at man har fått noe å forvalte".}}
{{sitat|Vi minnes henne som en beskjeden kunstner av stort format i et høyst forskjellig rollegalleri fra ungpiker, resignerte, ulykkelige kvinner til sterke dronninger. ... Rønnaug Alten var en troende og meget takknemlig person. Hun sa så ofte: "Så deilig at man har fått noe å forvalte".}}
Linje 41: Linje 44:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49349/23/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1980/81]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49349/23/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1980/81]
*Aftenposten 24. januar 2001: nekrolog over Rønnaug Hurum av Maud Hurum.
*Aftenposten 24. januar 2001: nekrolog over Rønnaug Hurum av Maud Hurum.
*[https://nbl.snl.no/R%C3%B8nnaug_Alten Lise Lyche om Rønnaug Alten i Norsk biografisk leksikon]. Merk at stefaren her er oppgitt som far.
*[https://nbl.snl.no/R%C3%B8nnaug_Alten Lise Lyche om Rønnaug Alten i Norsk biografisk leksikon].  
*A. Landmark: ''Stamtavle over en norsk slegt : Landmark''. Christiania : (Cammermeyers bogh.), 1924. Biografisk omtale av Rønnaug Altens foreldre. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011110908086}}
*A. Landmark: ''Stamtavle over en norsk slegt : Landmark''. Christiania : (Cammermeyers bogh.), 1924. Biografisk omtale av Rønnaug Altens foreldre. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110908086}}
*Juul Møller, Tryggve: ''Studentene fra 1928 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1953''. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308090}}
*Juul Møller, Tryggve: ''Studentene fra 1928 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1953''. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308090}}
*{{folketelling|pf01036806032205|Rønnaug Melle|1910|Trondheim kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036806032205|Rønnaug Melle|1910|Trondheim kjøpstad}}
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036806032205|Rønnaug Alten}}.


{{DEFAULTSORT:Alten,Rønnaug}}
{{DEFAULTSORT:Alten,Rønnaug}}
Linje 54: Linje 60:
[[Kategori:Dødsfall i 2001]]
[[Kategori:Dødsfall i 2001]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}