276 671
redigeringer
m (St. Olavs Orden) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i Drammen. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). | Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i [[Drammen]]. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). Halvsøsteren [[Berit Alten]] (1915–2002), som var skuespiller, var gift med litteraturforskeren [[Asbjørn Aarnes]] (1923-2013). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Rønnaug Alten faksimile Aftenposten 1930.jpg|Avisklipp fra Aftenposten 30. desember 1930: notis om Rønnaug Alten. Ryktet det henvises til viste seg å stemme, hun begynte ved Det Nye Teater i Oslo i 1931.}} | |||
Etter foreldrenes skilsmisse i 1913 flyttet Rønnaug Alten til Kristiania, der hun vokste opp med moren og hennes nye ektemann. Hun tok examen artium ved Frogner skole i 1918 og deretter examen philosophicum. | Etter foreldrenes skilsmisse i 1913 flyttet Rønnaug Alten til Kristiania, der hun vokste opp med moren og hennes nye ektemann. Hun tok examen artium ved Frogner skole i 1918 og deretter examen philosophicum. | ||
Rønnaug Alten vurderte å studere jus, og startet såvidt på studiet, men var interessert i teater, og oppmuntret av moren og onkelen, [[Per Deberitz]], begynte hun å lese med skuespilleren [[ | Rønnaug Alten vurderte å studere jus, og startet såvidt på studiet, men var interessert i teater, og oppmuntret av moren og onkelen, [[Per Deberitz]], begynte hun å lese med skuespilleren [[Halfdan Christensen]]. I 1930 ble hun ansatt ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Her debuterte hun samme år som ''Viola'' i Shakespeares ''Helligtrekongersaften''. | ||
Alten var tilknyttet til [[Det Nye Teater]] 1931-1938, med ett års avbrekk på [[Nationaltheatret]] i 1935. 1945-1948 var hun ansatt ved [[Trøndelag Teater]], deretter var hun ved [[Riksteatret]] 1949-1951 og Folketeatret i Oslo 1952-1959. Hun var ved [[Oslo Nye Teater]] 1959-1968, deretter ved [[Teatret Vårt]] i [[Molde]] 1972–1974 og til slutt igjen ved Riksteatret fra 1975. | Alten var tilknyttet til [[Det Nye Teater]] 1931-1938, med ett års avbrekk på [[Nationaltheatret]] i 1935. 1945-1948 var hun ansatt ved [[Trøndelag Teater]], deretter var hun ved [[Riksteatret]] 1949-1951 og Folketeatret i Oslo 1952-1959. Hun var ved [[Oslo Nye Teater]] 1959-1968, deretter ved [[Teatret Vårt]] i [[Molde]] 1972–1974 og til slutt igjen ved Riksteatret fra 1975. | ||
Før krigen spilte Rønnaug Alten flere gjesteforestillinger i Sverige sammen ektemannen, og i krigens siste par år spilte hun på norske forlegninger i Sverige. På begynnelsen av 1960-tallet laget hun, sammen med blant andre | Før krigen spilte Rønnaug Alten flere gjesteforestillinger i Sverige sammen ektemannen, og i krigens siste par år spilte hun på norske forlegninger i Sverige. På begynnelsen av 1960-tallet laget hun, sammen med blant andre [[Merete Skavlan]], kabareten ''Det angår ikke oss'', som omhandlet nazistenes behandling av jødene. Denne ble spilt på en rekke skoler og også vist på [[Fjernsynsteatret]]. | ||
Alten hadde som skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'', ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk Teaterkritikerprisen for sin ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958. | Alten hadde som skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'', ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk Teaterkritikerprisen for sin ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958. | ||
Som filmskuespiller er hun kreditert i 15 produksjoner, fra valgkampfilmene ''[[Vi bygger landet]]'' (1936) og ''[[By og land hand i hand]]'' (1937) fra før krigen. Hun hadde en av hovedrollene ''[[Kjærlighet og vennskap]]'' (1941) og hennes siste filmdeltakelse var i ''[[Liten Ida]]'' fra 1981. | |||
Rønnaug Alten virket også som instruktør. Hennes første forestilling var ''Snedronningen'' av H. C. Andersen på Folketeatret i 1954. På samme teater satte hun også opp blant annet Oskar Braatens ''Ungen'' (1957) og [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget'' (1958). På [[Riksteatret]] iscenesatte hun blant annet Oskar Braatens ''Bra mennesker'' (1952) og Helge Krogs ''På solsiden'' (1961). Hun satte også opp Jean Anouilhs ''Eurydike'' i Fjernsynsteatret, som var en betydelig produksjon. Alten oversatte og tilrettela også en rekke hørespill for [[NRK]]. | Rønnaug Alten virket også som instruktør. Hennes første forestilling var ''Snedronningen'' av H. C. Andersen på Folketeatret i 1954. På samme teater satte hun også opp blant annet Oskar Braatens ''Ungen'' (1957) og [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget'' (1958). På [[Riksteatret]] iscenesatte hun blant annet Oskar Braatens ''Bra mennesker'' (1952) og Helge Krogs ''På solsiden'' (1961). Hun satte også opp Jean Anouilhs ''Eurydike'' i Fjernsynsteatret, som var en betydelig produksjon. Alten oversatte og tilrettela også en rekke hørespill for [[NRK]]. | ||
Linje 27: | Linje 30: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Løkkeberg Alten Vestre gravlund.jpg|Rønnaug Alten er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen |2016}} | {{thumb|Løkkeberg Alten Vestre gravlund.jpg|Rønnaug Alten er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen |2016}} | ||
I en nekrolog over Rønnaug Alten i Aftenposten 24. januar 2001, skrevet av Maud Hurum, ble hun beskrevet slik (utdrag) | I en nekrolog over Rønnaug Alten i Aftenposten 24. januar 2001, skrevet av Maud Hurum, ble hun beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Vi minnes henne som en beskjeden kunstner av stort format i et høyst forskjellig rollegalleri fra ungpiker, resignerte, ulykkelige kvinner til sterke dronninger. ... Rønnaug Alten var en troende og meget takknemlig person. Hun sa så ofte: "Så deilig at man har fått noe å forvalte".}} | {{sitat|Vi minnes henne som en beskjeden kunstner av stort format i et høyst forskjellig rollegalleri fra ungpiker, resignerte, ulykkelige kvinner til sterke dronninger. ... Rønnaug Alten var en troende og meget takknemlig person. Hun sa så ofte: "Så deilig at man har fått noe å forvalte".}} | ||
Linje 41: | Linje 44: | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49349/23/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1980/81] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49349/23/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1980/81] | ||
*Aftenposten 24. januar 2001: nekrolog over Rønnaug Hurum av Maud Hurum. | *Aftenposten 24. januar 2001: nekrolog over Rønnaug Hurum av Maud Hurum. | ||
*[https://nbl.snl.no/R%C3%B8nnaug_Alten Lise Lyche om Rønnaug Alten i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/R%C3%B8nnaug_Alten Lise Lyche om Rønnaug Alten i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*A. Landmark: ''Stamtavle over en norsk slegt : Landmark''. Christiania : (Cammermeyers bogh.), 1924. Biografisk omtale av Rønnaug Altens foreldre. {{ | *A. Landmark: ''Stamtavle over en norsk slegt : Landmark''. Christiania : (Cammermeyers bogh.), 1924. Biografisk omtale av Rønnaug Altens foreldre. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110908086}} | ||
*Juul Møller, Tryggve: ''Studentene fra 1928 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1953''. {{ | *Juul Møller, Tryggve: ''Studentene fra 1928 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1953''. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308090}} | ||
*{{folketelling|pf01036806032205|Rønnaug Melle|1910|Trondheim kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036806032205|Rønnaug Melle|1910|Trondheim kjøpstad}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036806032205|Rønnaug Alten}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Alten,Rønnaug}} | {{DEFAULTSORT:Alten,Rønnaug}} | ||
Linje 54: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2001]] | [[Kategori:Dødsfall i 2001]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} |