Rønnaug Alten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rønnaug Alten ca. 1940.
Foto: Thorleif Wardenær/Oslo Museum.

Rønnaug Alten (født 9. februar 1910 i Tromsø, død 20. januar 2001 i Oslo) var skuespiller og instruktør, med en mer enn 50 år lang karrière ved flere teatre. Hun hadde et bredt repertoar, fra klassisk til moderne drama.

Familie

Rønnaug Alten, opprinnelig Melle, var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier Poul Lauritz Aass (1836-1904), grunnlegger av Aass bryggeri i Drammen. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller Georg Emil Løkkeberg (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør Pål Løkkeberg (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren Per Deberitz (1880-1945). Halvsøsteren Berit Alten (1915–2002), som var skuespiller, var gift med litteraturforskeren Asbjørn Aarnes (1923-2013).

Liv og virke

Avisklipp fra Aftenposten 30. desember 1930: notis om Rønnaug Alten. Ryktet det henvises til viste seg å stemme, hun begynte ved Det Nye Teater i Oslo i 1931.

Etter foreldrenes skilsmisse i 1913 flyttet Rønnaug Alten til Kristiania, der hun vokste opp med moren og hennes nye ektemann. Hun tok examen artium ved Frogner skole i 1918 og deretter examen philosophicum.

Rønnaug Alten vurderte å studere jus, og startet såvidt på studiet, men var interessert i teater, og oppmuntret av moren og onkelen, Per Deberitz, begynte hun å lese med skuespilleren Halfdan Christensen. I 1930 ble hun ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen. Her debuterte hun samme år som Viola i Shakespeares Helligtrekongersaften.

Alten var tilknyttet til Det Nye Teater 1931-1938, med ett års avbrekk på Nationaltheatret i 1935. 1945-1948 var hun ansatt ved Trøndelag Teater, deretter var hun ved Riksteatret 1949-1951 og Folketeatret i Oslo 1952-1959. Hun var ved Oslo Nye Teater 1959-1968, deretter ved Teatret Vårt i Molde 1972–1974 og til slutt igjen ved Riksteatret fra 1975.

Før krigen spilte Rønnaug Alten flere gjesteforestillinger i Sverige sammen ektemannen, og i krigens siste par år spilte hun på norske forlegninger i Sverige. På begynnelsen av 1960-tallet laget hun, sammen med blant andre Merete Skavlan, kabareten Det angår ikke oss, som omhandlet nazistenes behandling av jødene. Denne ble spilt på en rekke skoler og også vist på Fjernsynsteatret.

Alten hadde som skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes Madam Salvesen i Vilhelm Krags Baldevins bryllup, Mrs. Higgins i musikalen My Fair Lady, Agnes i Brand, Eline i Fru Inger til Østråt, Hedda Gabler, Mor Aase, Rebekka West og Madam Helseth i Rosmersholm. I 1948 gjorde hun seg bemerket som Katinka Stordal i Cora Sandels Kranes Konditori, en rolle hun også spilte i Astrid Henning-Jensens film fra 1959. Hun fikk Teaterkritikerprisen for sin Isobel Cherry i Robert Bolts Cherry's have på Folketeatret i 1958.

Som filmskuespiller er hun kreditert i 15 produksjoner, fra valgkampfilmene Vi bygger landet (1936) og By og land hand i hand (1937) fra før krigen. Hun hadde en av hovedrollene Kjærlighet og vennskap (1941) og hennes siste filmdeltakelse var i Liten Ida fra 1981.

Rønnaug Alten virket også som instruktør. Hennes første forestilling var Snedronningen av H. C. Andersen på Folketeatret i 1954. På samme teater satte hun også opp blant annet Oskar Braatens Ungen (1957) og Nordahl Griegs Nederlaget (1958). På Riksteatret iscenesatte hun blant annet Oskar Braatens Bra mennesker (1952) og Helge Krogs På solsiden (1961). Hun satte også opp Jean Anouilhs Eurydike i Fjernsynsteatret, som var en betydelig produksjon. Alten oversatte og tilrettela også en rekke hørespill for NRK.

Alten var styremedlem i Norsk Skuespillerforbund, og ble i 1982 ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen i 1910 er daværende Rønnaug Melle oppført sammen med foreldrene i Blusevoldsbakken (Blusuvollsbakken) 4 i Trondheim. Faren Emil er oppført som Assistent for de nordlige landsdele hos inspectøren for ferskvands fiskerierne (kildene som er benyttet i denne artikkelen forteller ikke hvorfor familien er oppført i Trondheim ved denne folketellingen, da andre kilder peker i retning av de på dette tidspunktet hadde tilhold i Tromsø, der Rønnaug ble født noen måneder i forveien).

I adresseboka for Oslo for 1927 er stefaren Edvin Alten og moren Ragna oppført i Uranienborg terrasse 17. Den samme adressen er Rønnaug Alten oppført med i adresseboka for 1936, da hun var gift med Georg Løkkeberg, som også er oppført der. I adresseboka for 1950, etter at hun var skilt fra Georg Løkkeberg, er hun fortsatt oppført i Uranienborg terrasse 17. I adresseboka for Oslo for 1960/61 er hun oppført i Majorstuveien 18, mens hun i adresseboka for 1970/71 er oppført i Brageveien 4, det samme er hun i adresseboka ti år senere.

Ettermæle

Rønnaug Alten er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).

I en nekrolog over Rønnaug Alten i Aftenposten 24. januar 2001, skrevet av Maud Hurum, ble hun beskrevet slik (utdrag):

Vi minnes henne som en beskjeden kunstner av stort format i et høyst forskjellig rollegalleri fra ungpiker, resignerte, ulykkelige kvinner til sterke dronninger. ... Rønnaug Alten var en troende og meget takknemlig person. Hun sa så ofte: "Så deilig at man har fått noe å forvalte".

Rønnaug Alten er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rønnaug_Alten&oldid=2111879»