Skribenter
95 163
redigeringer
→Historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved [[Hitteren]], elva som renner gjennom Røros. Det ble etter hvert i alt 11 smeltehytter innafor cirkumferensen. Det lønte seg nemlig å smelte nær gruvene. Selv om kobber er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengte for å drive smelteverket så stort at det ble lettere å transportere kobberet enn å sende alt kullet inn til ei sentral smeltehytte. | I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved [[Hitteren]], elva som renner gjennom Røros. Det ble etter hvert i alt 11 smeltehytter innafor cirkumferensen. Det lønte seg nemlig å smelte nær gruvene. Selv om kobber er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengte for å drive smelteverket så stort at det ble lettere å transportere kobberet enn å sende alt kullet inn til ei sentral smeltehytte. | ||
Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen. | Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 grav en fløtningskanal mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende tømmerrenner i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen. | ||
Verket kjøpte opp betydelige eiendommer, og i 1819 er det notert at [[Rørosgodset]] besto av 248 skyldsatte bruk. Skogen og eiendommene ble solgt til staten i 1936. | Verket kjøpte opp betydelige eiendommer, og i 1819 er det notert at [[Rørosgodset]] besto av 248 skyldsatte bruk. Skogen og eiendommene ble solgt til staten i 1936. | ||
I 1977 måtte kobberverket erklære seg konkurs. I løpet av tida det hadde blitt drevet var det henta ut 110 000 tonn kobber og 525 000 tonn svovelkis. I tillegg til kobberkis og svovelkis fører ertsforekomstene i området også sinkblende og magnetkis. | I 1977 måtte kobberverket erklære seg konkurs. I løpet av tida det hadde blitt drevet var det henta ut 110 000 tonn kobber og 525 000 tonn svovelkis. I tillegg til kobberkis og svovelkis fører ertsforekomstene i området også sinkblende og magnetkis. | ||
==Direktører== | ==Direktører== | ||