Røyken kirke: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
| bildetekst    = {{byline|Chris Nyborg|2015}}
| bildetekst    = {{byline|Chris Nyborg|2015}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| sted          = [[Midtbygda (Røyken)|Midtbygda]] i [[Røyken kommune|Røyken]]
| sted          = [[Røyken (tettsted)|Røyken]] i [[Røyken kommune]]
| byggeår      = 1229
| byggeår      = 1229
| endringer    = Større reparasjoner i 1693 og 1859, restaurert 1936–1939.
| endringer    = Større reparasjoner i 1693 og 1859, restaurert 1936–1939.
Linje 13: Linje 13:
| prosti        = [[Lier prosti|Lier]]
| prosti        = [[Lier prosti|Lier]]
| prestegjeld  = [[Røyken prestegjeld|Røyken]]
| prestegjeld  = [[Røyken prestegjeld|Røyken]]
| fellesråd    = [[Røyken kirkelige fellesråd|Røyken]]
| fellesråd    = [[Asker kirkelige fellesråd|Asker]]
| sokn          = [[Røyken sokn|Røyken]]
| sokn          = [[Røyken sokn|Røyken]]
| menighet      =
| menighet      =
Linje 37: Linje 37:
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
'''[[Røyken kirke]]''' er ei steinkirke fra 1229. Den står på en høyde ved [[Midtbygda (Røyken)|Midtbygda]] i [[Røyken kommune]], nær [[Røyken stasjon]], og var tidligere hovedkirke for [[Røyken prestegjeld]]. Den er fortsatte soknekirke for [[Røyken sokn]].
<onlyinclude>'''[[Røyken kirke]]''' er ei steinkirke fra 1229. Den står på en høyde ved [[Midtbygda (Røyken)|Midtbygda]], [[Røyken kommune|Røyken]] i [[Asker kommune]], nær [[Røyken stasjon]], og var tidligere hovedkirke for [[Røyken prestegjeld]]. Den er fortsatt soknekirke for [[Røyken sokn]].</onlyinclude>


==Bygningen==
==Bygningen==
Linje 43: Linje 43:
Skipet er rektangulært og forholdsvis kort. Koret er noe smalere enn skipet og med rett avslutning, og er uvanlig langt. Murene i skipet er uvanlig tykke, 1,8 til 2 meter. I koret er murene omkring 1,5 meter tykke, og omkring 2 cm lavere enn i skipet. Murene er pussa utvendig og innvendig. Den utvendige pussen er så tynn at man ser steinene tydelig. Det meste av steinen er lokal rød [[granitt]]. Ankerjernene er trolig fra en utbedring i 1859, da det var en del sprekker. Det ble også foretatt utspekking av sprekker i 1693; i en besiktigelse fra 1673 nevnes det at muren da hadde sprekker flere steder og var i skrøpelig stand.
Skipet er rektangulært og forholdsvis kort. Koret er noe smalere enn skipet og med rett avslutning, og er uvanlig langt. Murene i skipet er uvanlig tykke, 1,8 til 2 meter. I koret er murene omkring 1,5 meter tykke, og omkring 2 cm lavere enn i skipet. Murene er pussa utvendig og innvendig. Den utvendige pussen er så tynn at man ser steinene tydelig. Det meste av steinen er lokal rød [[granitt]]. Ankerjernene er trolig fra en utbedring i 1859, da det var en del sprekker. Det ble også foretatt utspekking av sprekker i 1693; i en besiktigelse fra 1673 nevnes det at muren da hadde sprekker flere steder og var i skrøpelig stand.


Korbua fikk sin nåværende utforming i 1693, da murermester [[Hans Nielszen (murermester)|Hans Nielszen]] fra [[Oslo|Christiania]] ble leid inn. Over buetoppen står en innskrift med [[frakturskrift]] over [[Christian V]]s monogram: «Kong Christian den 5 Skee Lücke. Kongen leve lenge Udi huis Regierings this Anno 1693 den 14 Maii denne spies büe kircken til bedre lysning er forandret.» På et mer moderne norsk betyr dette: «Lykken være med kong Christian V. Lenge leve kongen, i hvis regjeringstid, den 14. mai 1693, denne spissbuen ble forandret for å gi bedre lys». At korbua omtales som spiss er interessant; det er mer et [[gotisk stil|gotisk]] enn et romans trekk, og kan tyde på at koret ble oppført noe senere enn skipet. Murrester som ble funnet i 1939 tyder på at den fram til 1693 var noe smalere. På sida mot koret er dronning Charlotte Amalies monogram og en delvis bevart innskrift med lykkønskninger til henne. På hver aide av kongemonogrammet er det også malt [[Frederik IV]] og Anna Sophies speilmonogram, med en innskrift som forteller at kirka ble reparert og utsmykka i 1726.
Korbua fikk sin nåværende utforming i 1693, da murmester [[Hans Nielszen (murmester)|Hans Nielszen]] fra [[Oslo|Christiania]] ble leid inn. Over buetoppen står en innskrift med [[frakturskrift]] over [[Christian V]]s monogram: «Kong Christian den 5 Skee Lücke. Kongen leve lenge Udi huis Regierings this Anno 1693 den 14 Maii denne spies büe kircken til bedre lysning er forandret.» På et mer moderne norsk betyr dette: «Lykken være med kong Christian V. Lenge leve kongen, i hvis regjeringstid, den 14. mai 1693, denne spissbuen ble forandret for å gi bedre lys». At korbua omtales som spiss er interessant; det er mer et [[gotisk stil|gotisk]] enn et romans trekk, og kan tyde på at koret ble oppført noe senere enn skipet. Murrester som ble funnet i 1939 tyder på at den fram til 1693 var noe smalere. På sida mot koret er dronning Charlotte Amalies monogram og en delvis bevart innskrift med lykkønskninger til henne. På hver aide av kongemonogrammet er det også malt [[Frederik IV]] og Anna Sophies speilmonogram, med en innskrift som forteller at kirka ble reparert og utsmykka i 1726.


I østmuren sør for koråpningen fant man under restaurering ei nisje, som var delvis ødelagt da korbua ble utvida i 1693. Dette har trolig vært ei nisje for et sidealter.
I østmuren sør for koråpningen fant man under restaurering ei nisje, som var delvis ødelagt da korbua ble utvida i 1693. Dette har trolig vært ei nisje for et sidealter.
Linje 53: Linje 53:
Vestportalen ble endra i 1859, da toppen av rundbua måtte senkes slik at man lage en døråpning fra andre etasje i våpenhuset til galleriet. Den tofløyede døra i portalen er trolig laget i 1859. Det er nevnt i 1673 at døra var ødelagt, og en ny ble laget i 1703. I den ble det skifta et vindu i 1708, så det må altså ha vært glass i den.  
Vestportalen ble endra i 1859, da toppen av rundbua måtte senkes slik at man lage en døråpning fra andre etasje i våpenhuset til galleriet. Den tofløyede døra i portalen er trolig laget i 1859. Det er nevnt i 1673 at døra var ødelagt, og en ny ble laget i 1703. I den ble det skifta et vindu i 1708, så det må altså ha vært glass i den.  


Det var også en sydportal, som er gjenmurt og synlig fra utsida. Over portalen var det en åpning til [[Kjegstad (gård i Røyken)|Kjegstads]] stol. Der ble det senere satt inn et vindu.  
Det var også en sørportal, som er gjenmurt og synlig fra utsida. Over portalen var det en åpning til [[Kjegstad (gård i Røyken)|Kjegstads]] stol. Der ble det senere satt inn et vindu.  


{{thumb|Røyken kirke 02.JPG|Korets endevegg mot øst, og sakristiet mot nord. Vinduet i østveggen er trolig opprinnelig.|Chris Nyborg|2015}}
{{thumb|Røyken kirke 02.JPG|Korets endevegg mot øst, og sakristiet mot nord. Vinduet i østveggen er trolig opprinnelig.|Chris Nyborg|2015}}
Linje 105: Linje 105:
* Moen, Harry: ''Røyken kirke 750 år''. Utg. Menighetsrådet. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017091507069}}.
* Moen, Harry: ''Røyken kirke 750 år''. Utg. Menighetsrådet. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017091507069}}.


[[kategori:Kirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[kategori:Røyken kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
{{bm}}
[[Kategori:Røyken]]
{{bm}}{{artikkelkoord|59.74652|N|10.38665|Ø}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer