276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene
(→Pedagogen: lenker) |
m (Robot: Endrer mal: De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.|[[Peter Petersen (1835–1894)|Peter Petersen]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Portrett av kvinnesaksforkjemper Vilhelmine Ullmann - no-nb digifoto 20160302 00064 blds 08163.jpg|[[Vilhelmine Ullmann]] var Ragna Nielsens mor, og de bodde store deler av livet sammen, blant annet 20 år på [[Ragna Nielsens skole]]|[[Gustav Borgen]]}} | {{thumb|Portrett av kvinnesaksforkjemper Vilhelmine Ullmann - no-nb digifoto 20160302 00064 blds 08163.jpg|[[Vilhelmine Ullmann]] var Ragna Nielsens mor, og de bodde store deler av livet sammen, blant annet 20 år på [[Ragna Nielsens skole]]|[[Gustav Borgen]]}} | ||
<onlyinclude>'''[[Ragna Nielsen|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Ragna Nielsen|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et [[guvernantekurs]] på Nissen skole 1863. | Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et [[guvernantekurs]] på Nissen skole 1863. | ||
Ragna Nielsen hørte til våre første profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på [[Nissens | Ragna Nielsen hørte til våre første profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på [[Nissens Pigeskole]] til 1879, da hun giftet seg og flyttet til Tromsø. Frem til 1884 underviste hun i norsk på [[Tromsø offentlige Pigeskole]]. 1884 vikarierte hun en tid på gutteskolen, dvs. latinskolen, i norsk, fransk og tysk, noe som den gang var svært uvanlig for en kvinne og ikke-akademiker. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og 1884 ble paret separert, og Ragna Nielsen flyttet tilbake til Kristiania og bosatte seg på [[Vaterland børneasyl|Vaterland barneasyl]], som moren bestyrte. | ||
== Konservativ kvinnesaksforkjemper == | == Konservativ kvinnesaksforkjemper == | ||
{{ | {{Thumb|Ragna Nielsens skole.jpg|Ragna Nielsen stiftet og drev den første fellesskolen for gutter og jenter i landet (1885). Bildet viser 6. klasse ved Ragna Nielsens skole i [[Nordahl Bruns gate (Oslo)|Nordahl Bruns gate]] 22 i Kristiania.|Ukjent, original i Oslo museum.}} | ||
Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang. | Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Foreningsliv == | == Foreningsliv == | ||
Ragna Nielsen deltok i [[Læseforening for kvinder]] fra starten [[1874]], ofte som foredragsholder. Hun var med på å grunnlegge Kvindestemmeretsforeningen 1885, [[ | Ragna Nielsen deltok i [[Leseforeningen for Kvinner|Læseforening for kvinder]] fra starten i [[1874]], ofte som foredragsholder. Hun var med på å grunnlegge Kvindestemmeretsforeningen i 1885, [[Oslo kvinnelige handelsstandsforening|Kristiania Kvindelige Handelsstands Forening]] i 1890 og [[Hjemmenes Vel]] i 1898 og var formann i representantskapet der 1898–1907. Som organisasjonsmenneske viste hun stor arbeidsevne og sans for soloutspill. Hun var medlem av venstreforeningen [[Private Liberale Klub]] 1884, medlem av [[Det pædagogiske Samfund]] og styremedlem 1890, medlem av skolekommisjonen til revisjon av de høyere skoler 1890, medstifter av Norsk Fredsforening 1891, styremedlem i Norges nationale Forening 1896, medstifter av [[Riksmålsforeningen]] 1907 og formann 1909–10. For henne var språklig og nasjonal identitet knyttet til byborgernes tradisjoner og til skriftspråkets lange linje. | ||
== Politikeren == | == Politikeren == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Spiritisme == | == Spiritisme == | ||
{{ | {{Thumb|Ragna Nielsens vei Oslo 2012.jpg|[[Ragna Nielsens vei (Oslo)|Ragna Nielsens vei]] på Tonsenhagen i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Spiritismen tuftet på kristendommens grunn ble en merkesak. 1917 var Ragna Nielsen medstifter av [[Norsk Selskap for Psykisk Forskning]]. Hun trodde på en forbindelse mellom levende og døde og praktiserte såkalt automatisk skrift og samtaler med avdøde. Hun publiserte slike samtaler og provoserte mange. | Spiritismen tuftet på kristendommens grunn ble en merkesak. 1917 var Ragna Nielsen medstifter av [[Norsk Selskap for Psykisk Forskning]]. Hun trodde på en forbindelse mellom levende og døde og praktiserte såkalt automatisk skrift og samtaler med avdøde. Hun publiserte slike samtaler og provoserte mange. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
* {{hbr1-1|pf01036392044706|Ragna Nielsen}}. | * {{hbr1-1|pf01036392044706|Ragna Nielsen}}. | ||
{{ | {{De 100 første kvinner i kommunestyrene}} | ||
{{DEFAULTSORT:Nielsen, Ragna}} | {{DEFAULTSORT:Nielsen, Ragna}} | ||
{{F2}} | |||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 58: | Linje 61: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1924]] | [[Kategori:Dødsfall i 1924]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[Kategori:Organisasjonsfolk]] | |||