Ragna Samuelsen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Ragna Samuelsen, født Torkildsen, var datter av tollbetjent [[Hans Eilert Torkildsen]] (f.1817) og [[Elise Augusta Torkildsen]] (f.1829). I folketellingene for 1865 og 1875 bodde familien i [[Kristiania]], henholdsvis i Nygaten og Øvre Voldgate. Ragna Samuelsen giftet seg senere med [[Georg Olaf Samuelsen]] (1852-1924), som var berglege ved [[Kongsberg sølvverk]]. Ved folketellingene i 1900 og 1910 bodde de i Rogstadbakken, og paret fikk fem barn: Johan, Harald, Olaf, Sverre og Aagot. | Ragna Samuelsen, født Torkildsen, var datter av tollbetjent [[Hans Eilert Torkildsen]] (f.1817) og [[Elise Augusta Torkildsen]] (f.1829). I folketellingene for 1865 og 1875 bodde familien i [[Kristiania]], henholdsvis i Nygaten og Øvre Voldgate. Ragna Samuelsen giftet seg senere med [[Georg Olaf Samuelsen]] (1852-1924), som var berglege ved [[Kongsberg sølvverk]]. Ved folketellingene i 1900 og 1910 bodde de i Rogstadbakken, og paret fikk fem barn: Johan, Harald, Olaf, Sverre og Aagot. | ||
==Politikk og andre verv== | ==Politikk og andre verv== | ||
Ragna Samuelsen ble valgt inn i Kongsberg bystyre som en av de første kvinnelige representantene. Hun stilte for Arbeiderpartiet/Avholdspartiet. Hun var i flere år formann i Landskvinnestemmerettsforeningen i Kongsberg. Hun arbeidet for opprettelse av arbeidsstuer for gutter, fikk opprettet sparekasser ved skolene og stiftet dessuten en dyrebeskyttelsesforening. I tillegg var hun medlem av vergerådet, skolestyret og helserådet i Kongsberg. | Ragna Samuelsen ble valgt inn i Kongsberg bystyre som en av de første kvinnelige representantene. Hun stilte for Arbeiderpartiet/Avholdspartiet. Hun var i flere år formann i Landskvinnestemmerettsforeningen i Kongsberg. Hun arbeidet for opprettelse av arbeidsstuer for gutter, fikk opprettet sparekasser ved skolene og stiftet dessuten en dyrebeskyttelsesforening. I tillegg var hun medlem av vergerådet, skolestyret og helserådet i Kongsberg. | ||
==Kilder og lenker== | ==Kilder og lenker== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
*Høegh, Marie og Fredrikke Mørck: ''Norske kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 II'', Oslo 1914. | *Høegh, Marie og Fredrikke Mørck: ''Norske kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 II'', Oslo 1914. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil: Portrett av Ragna Samuelsen.jpg|Ragna Samuelsen som ung.{{byline|E.E. Aubert/Nasjonalbiblioteket.}} | |||
</gallery> | |||
{{De 100 første kvinner i kommunestyrene}} | {{De 100 første kvinner i kommunestyrene}} | ||
{{DEFAULTSORT:Samuelsen, Ragna}} | {{DEFAULTSORT:Samuelsen, Ragna}} | ||
Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 17:23
Mal:Thumb høyre Ragna Maria Christina Samuelsen (født 18. september 1853 i Namsos, død 10. februar 1928 på Kongsberg) var i 1901 en av de første kvinnelige representantene i Kongsberg bystyre.
Bakgrunn
Ragna Samuelsen, født Torkildsen, var datter av tollbetjent Hans Eilert Torkildsen (f.1817) og Elise Augusta Torkildsen (f.1829). I folketellingene for 1865 og 1875 bodde familien i Kristiania, henholdsvis i Nygaten og Øvre Voldgate. Ragna Samuelsen giftet seg senere med Georg Olaf Samuelsen (1852-1924), som var berglege ved Kongsberg sølvverk. Ved folketellingene i 1900 og 1910 bodde de i Rogstadbakken, og paret fikk fem barn: Johan, Harald, Olaf, Sverre og Aagot.
Politikk og andre verv
Ragna Samuelsen ble valgt inn i Kongsberg bystyre som en av de første kvinnelige representantene. Hun stilte for Arbeiderpartiet/Avholdspartiet. Hun var i flere år formann i Landskvinnestemmerettsforeningen i Kongsberg. Hun arbeidet for opprettelse av arbeidsstuer for gutter, fikk opprettet sparekasser ved skolene og stiftet dessuten en dyrebeskyttelsesforening. I tillegg var hun medlem av vergerådet, skolestyret og helserådet i Kongsberg.
Kilder og lenker
- Folketelling 1865
- Folketelling 1875
- Folketelling 1900
- Folketelling 1910
- Ministerialbok for Namsos 1836-1865
- Numedal og Sandsvær sorenskriveri: Dødsfallsprotokoll II-1 (1891-1926)
- Numedal og Sandsvær sorenskriveri: Dødsfallsprotokoll II-2 (1927-1938)
- Høegh, Marie og Fredrikke Mørck: Norske kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 II, Oslo 1914.
Galleri
Ragna Samuelsen som ung.Foto: E.E. Aubert/Nasjonalbiblioteket.
|
Ragna Samuelsen er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten. |