Ragnar Houg: Forskjell mellom sideversjoner
(litt mer) |
(litt mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ragnar Houg]]''' (født 10. februar 1905 i Gjøvik, død 24. september 1980) var | '''[[Ragnar Houg]]''' (født 10. februar 1905 i Gjøvik, død 24. september 1980) var lektor. | ||
Han var sønn av Gjøvik-rektor [[Adolf Houg]] og Anna Marie, f. Braastad. Familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. | Han var sønn av Gjøvik-rektor [[Adolf Houg]] og Anna Marie, f. Braastad. Familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. | ||
Han tok eksamen artium på latinlinja ved [[Gjøvik høyere skole]] i 1923. I 1932 ble han ferdig med cand.philol.-graden ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], med fransk som hovedfag, engelsk og latin som bifag. Pedagogikk tok han samme år. Som sine søsken hadde han flere studieopphold, | Han tok eksamen artium på latinlinja ved [[Gjøvik høyere skole]] i 1923. I 1932 ble han ferdig med cand.philol.-graden ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], med fransk som hovedfag, engelsk og latin som bifag. Hovedfagsavhandlinga het ''François de Curel''. Pedagogikk tok han samme år. Som sine søsken hadde han flere studieopphold, omtrent tre år i Paris men også i England—Shakespeare var en særlig interesse. | ||
Han begynte sin lærergjerning | Han begynte sin lærergjerning med forskjellige vikariater, blant annet i Gjøvik. Våren 1933 ble han vikar ved [[Rogaland offentlige landsgymnas]], før han fikk sin første faste jobb samme høst på [[Steinkjer landsgymnas]]. I 1939 dro han videre til [[Sydneshaugen skole]] i Bergen, der søstera [[Astfrid Houg]] hadde vært vikar ti år tidligere. Ragnar var her til 1949, og hadde seinere «sitt virke i Horten og Oslo». | ||
Han bodde i [[Neuberggata]] 16, som ugift. Han døde i 1980 og er gravlagt på [[Gjøvik kirkegård]]. | Han bodde i [[Neuberggata]] 16, som ugift. Han døde i 1980 og er gravlagt på [[Gjøvik kirkegård]]. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling person|pf01036423003691|Ragnar Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | *{{folketelling person|pf01036423003691|Ragnar Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | ||
*''Norges filologer og realister'' (1933), s. 233 | |||
*''Norges filologer og realister'' (1950), s. 366 | *''Norges filologer og realister'' (1950), s. 366 | ||
*«60 år», ''Stavanger Aftenblad'' 8. februar 1965 s. 4 | *«60 år», ''Stavanger Aftenblad'' 8. februar 1965 s. 4 | ||
Sideversjonen fra 13. mar. 2015 kl. 17:06
Ragnar Houg (født 10. februar 1905 i Gjøvik, død 24. september 1980) var lektor.
Han var sønn av Gjøvik-rektor Adolf Houg og Anna Marie, f. Braastad. Familien bodde mange år i Trondhjemsvegen 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården.
Han tok eksamen artium på latinlinja ved Gjøvik høyere skole i 1923. I 1932 ble han ferdig med cand.philol.-graden ved Universitetet, med fransk som hovedfag, engelsk og latin som bifag. Hovedfagsavhandlinga het François de Curel. Pedagogikk tok han samme år. Som sine søsken hadde han flere studieopphold, omtrent tre år i Paris men også i England—Shakespeare var en særlig interesse.
Han begynte sin lærergjerning med forskjellige vikariater, blant annet i Gjøvik. Våren 1933 ble han vikar ved Rogaland offentlige landsgymnas, før han fikk sin første faste jobb samme høst på Steinkjer landsgymnas. I 1939 dro han videre til Sydneshaugen skole i Bergen, der søstera Astfrid Houg hadde vært vikar ti år tidligere. Ragnar var her til 1949, og hadde seinere «sitt virke i Horten og Oslo».
Han bodde i Neuberggata 16, som ugift. Han døde i 1980 og er gravlagt på Gjøvik kirkegård.
Kilder og litteratur
- Mal:Folketelling person.
- Norges filologer og realister (1933), s. 233
- Norges filologer og realister (1950), s. 366
- «60 år», Stavanger Aftenblad 8. februar 1965 s. 4
- «70 år», Aftenposten 10. februar 1980 s. 12
- «75 år», Aftenposten 9. februar 1980 s. 14
- Dødsannonse, Aftenposten 25. september 1980 s. 15
- DIS Norge gravminner