Rogaland landsgymnas
Rogaland landsgymnas, opprinnelig Rogaland private landsgymnas, fra 1947 Rogaland offentlege landsgymnas var et landsgymnas som åpnet i 1924 og tok imot hovedsakelig elever fra Rogaland, særlig Jæren.
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Landsgymnas
Stortinget vedtok 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra middelskolen, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i 12 årsalderen for å begynne på byenes fireårige middelskole etter 5. klasse på folkeskolen. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig folkeskole og et år på framhaldsskole for opptak, og landsgymnasene var fireårige.
Drift
Det første initiativet til skolen ble tatt av rektor Jonas Line i en artikkel i Stavanger Aftenblad mot slutten av året 1921. Dette utløste en stor debatt, både om det skulle opprettes en slik skole, og hvor i fylket den i så fall skulle ligge. En rekke kommuner var frampå og ville ha skolen, men det endte med Time kommune og stedet Bryne.
Rogaland mållag var en sterk pådriver til å få skolen etablert, og vedtok formelt å opprette denne som en privat skole i sitt møte 4. februar 1924. Skolen skulle bli delfinanisert de første årene av små og store bidrag fra lokale mållag, kommuner, fylket, banker, bygdeungdomslag og privatpersoner.
Rogaland private landsgymnas startet 22. august 1924 med opptaksprøver, og undervisningen kom igang 29. august. Skolen hadde da 22 elever og de to lærerne Edvard Brakstad som også var styrer og Mikjel Haugstveit. Skolen hadde en reallinje og en latinlinje. Gymnaset startet opp i den nye folkeskolebygningen som Time kommune hadde reist i årene 1922-23.
Økonomien var et stort problem de første årene, og høsten 1926 ble det ikke tatt opp nye elever. Den følgende våren innstilte Kirke- og undervisningsdepartementets sakkyndige råd Undervisningsrådet på at skolen burde avvikles, da det etter deres mening var for mange landsgymnas i Norge. Men skolen gikk videre med knappe midler og fikk i 1929 eksamensrett og også statlig tilskudd, uten at det dermed ble et tilstrekkelig økonomisk fundament for skolen. Skolen var fortsatt avhengig av en mengde små og store lokale bidrag, herunder fra skolens egne folk.
Året før, i 1928 gikk skolens første kull med artianere ut, 18 kandidater, hvorav fire kvinner.
Først høsten 1946 flyttet gymnaset inn i nybygget som var ferdigstilt under krigen, og året etter overtok det offentlige finansiseringen og skolen endret navn til Rogaland offentlege landsgymnas.
I 1946 ble latinlinjen avløst av en engelsklinje, men i 1960 kom latinlinjen tilbake i tillegg, samt også en økonomilinje og naturfaglinje. I 1929-1931 var det også en gresklinje, og i 1970 kom det en norrønlinje.
Elevtallet økte og skoleåret 1962/63 var det 830 elever. I 1960 hadde elevene tatt i bruk en ny klasseromsfløy, og to år senere ble det reist en vinkelfløy. I 1964 sto idrettshallen ferdig.
Antallet uteksaminerte kandidater økte fra rundt 20-30 før krigen, og fram til rundt 1950. Med ny skolebygning og offentlig finansiering økte elevtallet slik at det tidlig på 1950-tallet var rundt 40-50 uteksaminerte, noe som økte til 85 i 1960 og 163 i det siste kullet i 1970. Kvinneandelen økte fra 16 % de første årene til 24 % i årene etter krigen og 32 % i 1956-1960.
Rektorer
- Edvard Brakstad 1924-1931
- Mikjel Haugstvedt 1931-1947
- Bjarne Undheim 1947-1972
Tidligere elever
- Enevald Skadsem (1941)
- Sigve Tjøtta (1950)
- Arthur Sandved (1951)
- Åse-Marie Nesse (1952)
- Torstein Jøssang (1953)
- Bjørn Bue (1953)
- Kjell Kleppe (1955)
- Andreas Skartveit (1956)
- Egil Johan Ree (1956)
- Hans Olav Tungesvik (1956)
- Per Line (1956)
- Bjarne Fidjestøl (1957)
- Sølve Gromtmol (1958)
- Tor Obrestad (1959)
- Einar Økland (1959)
- Haktor Helland (1959)
- Turid Farbregd (1960)
- Finn Kydland (1962)
- Audgunn Oltedal (1965)
- Kjell Arild Pollestad (1968)
- Helge Torvund (1970)
Opphør
Etterhvert som det utover 1930-tallet ble utbygget flere realskoler, var det stadig flere elever som kom derfor og søkte seg direkte inn i andre klasse. Utviklingen gjorde at behovet for landsgymnas med sine særegne opptakskrav ikke lenger var like stort. I 1965 ble skolen overført til fylkeskommunen og fikk navnet Bryne gymnas, fra 1974 først Bryne vidaregåande skole og fra 1994 Bryne vidaregåande skule. Alle studietilbudene ble fra overgangen til fylkeskommunen treårige. De siste elevene som tok examen artium som landsgymnasiaster gikk ut i 1970.
Kilder
- Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, Det Norske Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
- Om skolens historie fra Bryne vidaregåande skules nettsider