Ragnvald Ingebrigtsen (1882–1975): Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
Fra 1911 til 1913 var Ingebrigtsen i New York, hvor han arbeidet  ved Rockefeller Institute. Her kom han særlig til å interessere seg for eksperimentell nevrokirurgi. Hans vitenskapelige veileder i denne perioden var kirurgen Alexis Carrel, som fikk Nobelprisen i medisin i 1912.
Fra 1911 til 1913 var Ingebrigtsen i New York, hvor han arbeidet  ved Rockefeller Institute. Her kom han særlig til å interessere seg for eksperimentell nevrokirurgi. Hans vitenskapelige veileder i denne perioden var kirurgen Alexis Carrel, som fikk Nobelprisen i medisin i 1912.


Etter oppholdet i USA dro Ingebrigtsen til Frankrike i 1913, hvor han i fem måneder studerte bakteriologi og histologiske teknikker ved Pasteurinstituttet. Senere samme år ble han ansatt som assistentlege ved Rikshospitalets patologiske avdeling. Samtidig  underviste han i eksperimentell patologi. På denne tiden begynte han, som en av de første i landet, å  interessere seg for blodtransfusjon . I 1916 dro han igjen til Paris, der han var avdelingslege ved kirurgisk avdeling på Hôpital du Panthéon fram til 1918.
Etter oppholdet i USA dro Ingebrigtsen til Frankrike i 1913, hvor han i fem måneder studerte bakteriologi og histologiske teknikker ved Pasteurinstituttet. Senere samme år ble han ansatt som assistentlege ved Rikshospitalets patologiske avdeling. Samtidig  underviste han i eksperimentell patologi. På denne tiden begynte han, som en av de første i landet, å  interessere seg for blodtransfusjon. I 1916 dro han igjen til Paris, der han var avdelingslege ved kirurgisk avdeling på ''Hôpital du Panthéon'' fram til 1918.


Ingebrigtsen ble dr.med. fra universitetet i Kristiania i 1918 på avhandlingen Om nervetransplantation. Eksperimentelle undersøgelser. Han ble samme år godkjent som spesialist i kirurgi,. 1918.1920 var han ansatt som reservelege med undervisningsplikt ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling B. Deretter var han overlege ved kirurgisk avdeling på Stavanger sykehus frem til 1928.
Ingebrigtsen ble dr.med. fra universitetet i Kristiania i 1918 på avhandlingen ''Om nervetransplantation. Eksperimentelle undersøgelser''. Han ble samme år godkjent som spesialist i kirurgi,. 1918.1920 var han ansatt som reservelege med undervisningsplikt ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling B. Deretter var han overlege ved kirurgisk avdeling på Stavanger sykehus frem til 1928.


I 1928 ble Ingebrigtsen utnevnt til professor i kirurgi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling B. Disse stillingene innehadde han frem til 1954. Deretter arbeidet han noen år ved Universitetets institutt for medisinsk forskning.
I 1928 ble Ingebrigtsen utnevnt til professor i kirurgi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling B. Disse stillingene innehadde han frem til 1954. Deretter arbeidet han noen år ved Universitetets institutt for medisinsk forskning.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 340

redigeringer