Ragnvald Ingebrigtsen (1882–1975)
Ragnvald Ingebrigtsen (født 30. november 1882 i Hammerfest, død 13. januar 1975 i Oslo) var lege, blant pionerne innen norsk kirurgi, med mange og langvarige opphold ved ledende klinikker i utlandet, og et omfattende faglig forfatterskap. Han var professor i kirurgi ved Universitetet i Oslo 1928-1954.
Familie
Ragnvald Ingebrigtsen var sønn av skolebestyrer, senere sogneprest Peder Adolph Ingebrigtsen (1854–1897) og Sylvesta Bakke (1856–1921). Han ble gift i 1922 gift med Gerd Egede-Nissen (1895–1988), men ble skilt i 1940. Hun giftet seg deretter med forfatteren Nordahl Grieg (1902-1943). I 1962 giftet Ingebrigtsen seg med sin tidligere kones søster, skuespilleren Gøril Havrevold (1914-1992), som hadde vært gift med skuespilleren Olafr Havrevold (1895-1972).
Ingebrigtsen var bror av sanger og sangpedagog Haldis Ingebjart (1891–1978), som var gift med sanger og skuespiller Ola Isene (1898-1973), sønn av generalsekretær Ole Steffensen Isene (1867–1943).
Liv og virke
Ragnvald Ingebrigtsen tok examen artium ved Trondhjems katedralskole i 1900. Han studerte deretter i Kristiania, hvor han ble cand. med. i 1907. Han var hos distriktslegen i Brumunddal et halvt års tid, før han var assistentlege ved Stavanger sykehus 1908–1911.
Fra 1911 til 1913 var Ingebrigtsen i New York, hvor han arbeidet ved Rockefeller Institute. Her kom han særlig til å interessere seg for eksperimentell nevrokirurgi. Hans vitenskapelige veileder i denne perioden var kirurgen Alexis Carrel, som fikk Nobelprisen i medisin i 1912.
Etter oppholdet i USA dro Ingebrigtsen til Frankrike i 1913, hvor han i fem måneder studerte bakteriologi og histologiske teknikker ved Pasteurinstituttet. Senere samme år ble han ansatt som assistentlege ved Rikshospitalets patologiske avdeling. Samtidig underviste han i eksperimentell patologi. På denne tiden begynte han, som en av de første i landet, å interessere seg for blodtransfusjon. I 1916 dro han igjen til Paris, der han var avdelingslege ved kirurgisk avdeling på Hôpital du Panthéon fram til 1918.
Ingebrigtsen ble dr.med. fra universitetet i Kristiania i 1918 på avhandlingen Om nervetransplantation. Eksperimentelle undersøgelser. Han ble samme år godkjent som spesialist i kirurgi,. 1918.1920 var han ansatt som reservelege med undervisningsplikt ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling B. Deretter var han overlege ved kirurgisk avdeling på Stavanger sykehus frem til 1928.
I 1928 ble Ingebrigtsen utnevnt til professor i kirurgi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling B. Disse stillingene innehadde han frem til 1954. Deretter arbeidet han noen år ved Universitetets institutt for medisinsk forskning.
Ingebrigtsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1959.
Enkelte bosteder
I folketellingen for Hammerfest for 1885 er Ragnvald Ingebrigtsen oppført sammen med foreldrene og en søster i Raadhusgaden. Ved folketellingen for Stavanger for 1910 er han oppført som assistentlege med adresse Musægate 11, der Stavanger sykehus lå. I adresseboka for Oslo for 1929 er Ingebrigtsen oppført som dr. med. og professor i Wergelandsveien 3. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1939.
I adresseboka for Oslo for 1950 er Ingebrigtsen oppført i Niels Juells gate 46. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført i Vallegata 17c.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 16. januar 1975, av signaturen L.E., ble Ragnvald Ingebrigtsen beskrevet slik (utdrag):
| I hans periode som overlege ved Kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet hadde han et bredspektret interessefelt. Han var således den første i vårt land som tok opp kirurgisk behandling av forsnervringer i blodårene og av radikal behandling av svulster i spiserøret og bukspyttkjertelen. ... Som universitetslærer ervervet han seg stor popularitet på grunn av sin evne til logisk resonnement og til å uttrykke dette i enkle og konsise vendinger. | ||
Ragnvald Ingebrigtsen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Titlene Professor og dr. med. er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1929
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1950
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Aftenposten 16. januar 1975: nekrolog over Ragnvald Ingebrigtsen av signaturen L.E
- Per Holck om Ragnvald Ingebrigtsen i Norsk biografisk leksikon
- Ragnvald Ingebrigtsen i folketelling Hammerfest kjøpstad fra Digitalarkivet
- Ragnvald Ingebrigtsen i folketelling Stavanger kjøpstad fra Digitalarkivet