Rakfisk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
632 byte lagt til ,  16. jun. 2021
kat.
(kat.)
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:
==Tilbereding==
==Tilbereding==
<!-- Artikkelen i Oppland Arbeiderblad sier «Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier» mens næringsmiddeltilsynet bestrider dette. Utsagnet er knyttet til Terje Nøkleby og er hans personlige påstand. -->
<!-- Artikkelen i Oppland Arbeiderblad sier «Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier» mens næringsmiddeltilsynet bestrider dette. Utsagnet er knyttet til Terje Nøkleby og er hans personlige påstand. -->
{{sitat|align=right|Min filosofi er at rakfisken behandles så enkelt som mulig med minst mulig håndtering. Ørreten bør ligge i butten en time etter at den er kommet på land. Jeg pleier å rense fisken, fjerne gjeller og la det være igjen to tre centimeter blodrand bakerst. Videre bruker jeg lite salt. Jeg ser hver fisk an, og i snitt bruker jeg fire prosent salt av fiskens vekt, og så en halv teskje med sukker mellom lagene. Aller viktigst for å få skikkelig god rakfisk, er å bruke blodet og slimet som har samlet seg i bunnen av bøtta der den sløyde fisken har ligget. Dette helles over den fylte butten til slutt, som en slags kultur.<br />Butten med fisk rakes i steinkjelleren på hytta på Beitostølen, og om sommeren holder denne 10-11 grader. Rakfiskprodusentene i Valdres har ikke lov å rake fisken over seks grader.<br />Blodet gjør at rakfisken min tåler litt høyere temperatur. Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier.|Terje Nøkleby til ''[[Oppland Arbeiderblad]]''.<br />(''Artikkelen presiserer at fisken tørrsaltes og legges under press og at fisken må ligge under lake i hele perioden. det presiseres også at Nøkleby har fått kritikk av det lokale næringsmiddeltilsynet fordi han legger ned fisk med blodrand. De frykter at det kan føre til botulisme. Blod i laken mener de er et spørsmål om aroma og ikke antibiotisk virkning.'' <ref>[http://www.oa.no/nyheter/valdres/article3101738.ece ''Oppland Arbeiderblad'': Advarer mot Nøkleby-metoden]</ref>)}} Det har vært flere dødsfall knytta til feil under produksjonen av rakfisk.
{{sitat|align=right|Min filosofi er at rakfisken behandles så enkelt som mulig med minst mulig håndtering. Ørreten bør ligge i butten en time etter at den er kommet på land. Jeg pleier å rense fisken, fjerne gjeller og la det være igjen to tre centimeter blodrand bakerst. Videre bruker jeg lite salt. Jeg ser hver fisk an, og i snitt bruker jeg fire prosent salt av fiskens vekt, og så en halv teskje med sukker mellom lagene. Aller viktigst for å få skikkelig god rakfisk, er å bruke blodet og slimet som har samlet seg i bunnen av bøtta der den sløyde fisken har ligget. Dette helles over den fylte butten til slutt, som en slags kultur.<br />Butten med fisk rakes i steinkjelleren på hytta på Beitostølen, og om sommeren holder denne 10-11 grader. Rakfiskprodusentene i Valdres har ikke lov å rake fisken over seks grader.<br />Blodet gjør at rakfisken min tåler litt høyere temperatur. Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier.|Terje Nøkleby til ''[[Oppland Arbeiderblad]]''.<br />(''Artikkelen presiserer at fisken tørrsaltes og legges under press og at fisken må ligge under lake i hele perioden. det presiseres også at Nøkleby har fått kritikk av det lokale næringsmiddeltilsynet fordi han legger ned fisk med blodrand. De frykter at det kan føre til botulisme. Blod i laken mener de er et spørsmål om aroma og ikke antibiotisk virkning.'' <ref>[http://www.oa.no/nyheter/valdres/article3101738.ece ''Oppland Arbeiderblad'': Advarer mot Nøkleby-metoden]</ref>)}} Det er i dokumentert minst ett dødsfall i nyere tid knytta til feil under produksjonen av rakfisk, og flere alvorlige sykdomstilfeller.<ref>[https://www.t-a.no/nyheter/2015/10/29/Fikk-botulisme-etter-rakfiskmiddag-11744265.ece «Fikk botulisme etter rakfiskmiddag»], ''Trønder-Avisa''. Publ. 2015-10-29, lest 2019-05-24.</ref> Det er også trolig at det har vært dødsfall tidligere, og i et tilfeller i Østerdalen i 1831 er man rimelig sikre på at det var tilfelle.<ref>Schjønsby, Hans Petter: [https://tidsskriftet.no/2002/12/medisinsk-historie/botulisme-i-osterdalen-i-1831 «Botulisme i Østerdalen i 1831»], ''Tidsskrift for Den norske Lægeforening'' 122 (2002).</ref>


Både enzymer og visse mikroorganismer som finnes naturlig i fisken blir aktive når fisken slaktes. Prosessen som settes igang i fisken fører til endret smak, øket holdbarhet, og at maten blir lettere fordøyelig. Noe forenklet starter enzymene å spalte de lange proteinmolekylene, mens naturlig forekommende melkesyrebakterier omsetter karbohydrater til syrer.
Både enzymer og visse mikroorganismer som finnes naturlig i fisken blir aktive når fisken slaktes. Prosessen som settes igang i fisken fører til endret smak, øket holdbarhet, og at maten blir lettere fordøyelig. Noe forenklet starter enzymene å spalte de lange proteinmolekylene, mens naturlig forekommende melkesyrebakterier omsetter karbohydrater til syrer.
Linje 53: Linje 53:
[[Kategori:Tradisjonsmat]]
[[Kategori:Tradisjonsmat]]
[[Kategori:Sjømat]]
[[Kategori:Sjømat]]
[[Kategori:Konservering]]
30 475

redigeringer

Navigasjonsmeny