Ramfos Træsliberi: Forskjell mellom sideversjoner

'''Ramfos Træsliberi''' lå på [[Ramfoss]] i [[Modum kommune]]. Sliperiet var i drift fra [[1889]] til [[1928]]. Det ble meldt til firmaregisteret i [[Drammen]] [[1. mars]] [[1889]]. Aksjekapitalen var satt til 300 000 kroner, men ble økt til 359 000 før fabrikken sto ferdig. Fabrikklokalene ble reist på Ramfoss, en gammel, relativt utilgjengelig husmannsplass under gården Ulen, nær grensa mot [[Krødsherad kommune|Krødsherad]]. Årsaken til plasseringa var den 12,5 meter høye [[Ramfoss (foss)|Ramfossen]] i [[Snarumselva]]. Bedriften hadde riktignok fordelen av at den lå nær [[Krøderbanen]], men høydeforskjellen mellom elva og banen var stor og bakken lang og bratt. Bedriften bygde derfor et sidespor fra jernbanen og en trallebane fra fabrikken opp til sidesporet.

Under byggingen dro en nytte av erfaringene til andre tresliperier, og fabrikken sto ferdig på kortere tid enn andre sliperier. Den var i drift allerede høsten [[1889]]. Fabrikken ble anlagt med fire slipesteiner og fem turbiner, en til hver slipestein  og en til hjelpemaskinerier og kjerraten. Sliperiet var tidsmessig utstyret og produserte 9000 tonn årlig. og var med dette større enn [[Drammenselvens Papirfabrikker|Drammenselven]] og [[Hellefos]]. Med dobbelt så mange slipeapparater klarte [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos]] bare å produsere 10 000 tonn. En annen stor forskjell var at Ramfos kun hadde 30 arbeidere, mens Embretsfos hadde 90. Riktignok lå Ramfos i en «avkrok», men det hadde et langt mer rasjonelt og arbeidsbesparende anlegg.

Tømmeret fikk sliperiet i hovedsak transportert med elva, og bedriften hadde sin egen fløtning fra [[Krødern (innsjø)|Krødern]] etter at fellesfløtningen var ferdig. Flere tusen kubikk ble lagret opp om høsten på nedsiden av fabrikken. Skulle det bli behov for ekstra tømmer, ble dette transportert med jernbanen og sendt til sliperiet i egen tømmerrenne. Kvaliteten på tremassen fra Ramfos var spesielt god, og det blir sagt at de oppnådde bedre priser enn konkurrentene. Kvaliteten skyldtes visstnok det rene vannet og boniteten i tømmeret.

Samme år som Ramfos kom i gang falt prisene. I denne vanskelige situasjonen gjorde Ramfos forsøk på å produsere et nytt produkt, halvcellulose. [[Drammenselvens Papirfabrikker]] hadde også gjort et forsøk med dette, man hadde gitt dette opp da produktet ble for dyrt og for dårlig. Ramfos gjorde samme erfaring. Etter et par år ble tresliperiet forpaktet bort til et engelsk selskap. Selskapet overtok driften i januar [[1893]] med en kontrakt som ga dem retten til å drive Ramfos i 10 år. Hver måned kom dampskip fra [[England]] til [[Drammen]] for å hente masse fra Ramfos. I [[1902]] var de opprinnelige eierne igjen tilbake på Ramfos. Det ble utarbeidet forbedringsplaner for sliperiet, og arbeidet kom i gang etter at en rekke anbud var innhentet.

I [[1910]] falt tremasseprisen. Ramfos klarte som en følge av moderniseringer og utskiftninger å redusere kostnadsnivået fram mot [[1914]], men dette året begynte enhetskostnadene igjen å stige. Kostnadsreduksjonene var ikke nok til å oppveie prisstigningene på tømmer, og fortjenestenivået falt. Selskapet valgte derfor å selge fabrikken.

|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver

[[Kategori:Industri i Modum kommune]]

[[kategori:Etableringer i 1889]]