Ramstad med Rustad (gård i Eidsberg)

Ramstad med Rustad er en matrikkelgård i Eidsberg kommune, Hærland (Eidsberg) sogn. Gården ligger ca 2 – 3 km nordøst for Mysen. Fram til matrikkelforarbeidet i 1819 var Ramstad og Rustad 2 gårder. Matrikkelen fra 1723 viser at begge var matrikkelgårder som ble regnet som <<Fulde Gaarde>> og begge hadde en skyld på 17½ lpd.

Ramstad med Rustad
Kartbilde 182 Ramstad med Rustad.jpg
Kart over matrikkelgården Ramstad med Rustad
Først nevnt: 1616
Sokn: Hærland (Eidsberg)
Fylke: Østfold
Kommune: Eidsberg
Gnr.: 182
Bnr: 1,2,3
Type: Matrikkelgård
Postnummer: 1850

Videre omtale av matrikkelgården Rustad fram til 1819: (Se 182/3 Rustad)

Ramstad hørte til Eidsberg prestebol, og var fra 1742 kapellangård. I 1788 arvet Oberst Michelet Rustad, som i hovedsak var et møllebruk, og kjøpte Kjeserud i 1797. I 1798 fikk Michelet til en avtale om makeskifte, slik at han fikk overta Ramstad og Kjeserud ble kapellangård. Ved matrikkelforarbeidet i 1819 ble gårdene Ramstad og Rustad sammenføyd til én gård og fikk løpenr. 268.

Oberst Michelet var en aktiv gårdbruker. Han fikk bygget ny sag i 1800, og videreutviklet mølledriften. Neste eier, Aksel Hemmingsen fortsatte dette arbeidet. Ved folketellingen i 1875 var det lokalisert rundt Rustadfossen, mølle,sagbruk, garveri og farveri. Det bodde til sammen 43 personer på gården fordelt på 7 familier.

I 1898 ble bnr. 2 Rustad Bruk og bnr. 3 Rustad fradelt og solgt. Fra den gjenværende delen av bnr. 1 Ramstad ble det utover på 1900 tallet fradelt mange eiendommer I dag utgjør en god del av matrikkelgården 182 Ramstad med Rustad bl.a. <<Ramstad industrifelt>> hvor det er etablert mange forskjellige virksomheter.

Gnr./Bnr. Bruksnavn Type eiendom Utskilt fra Matrikulert Har hjemmel 2018 Adresse – Merknader
182/1 Ramstad Gårdsbruk Kjær Thor-Egil Opsahl Ørjeveien 347, 1850 MYSEN
182/2 Rustad bruk Gårdsbruk 182/1 1898 Soli Magnus Ørjeveien 228, 1850 MYSEN
182/3 Rustad Gårdsbruk 182/1 1898 Homstvedt Ole Jørgen Ingen adresse
182/4 Rova 182/3 1919 Vesteng Solveig Irene Ingen adresse Areal 0 m2

Historie

Eier: Hørte til Eidsberg prestebol. Fra 1742 kapellangård.


Brukere av Ramstad fram til 1798 da gården ble selveiende bondegods.

  • Trond Ramstad nevnt 1616
  • Anders Ramstad var forarmet i 1639 og 1644
  • Jonn Ramstad 1647-1660. ( I år 1660: ½ skatt for armod.)
  • Christopher Ramstad 1661-1664
  • Christen Gundersen Ramstad 1711-1735
  • Joen Ramstad 1737-1738 ( Flyttet til plassen Fossen under Ramstad i 1738)
  • Hans Amundsen Ramstad 1739
  • Kapellan hr. Knud Ramshart 1743 – 1761
  • Kapellan hr. Sommer 1761 - ?
  • Kapellan hr. Borch  ? – 1796
  • Kapellan hr. Støren 1796 – 1798


Brukere av Ramstad med Rustad fra 1798 til 1898 da gården ble delt i 3 bruk.

  • Oberst Ove Ramel Michelet 1798 – 1839
  • Proprietær Ole Smith 1839 – 1841
  • Lars Christiansen 1841 – 1853
  • Aksel Hemmingsen 1853 – 1887
  • Ludvig og Christian Hemmingsen 1887 - 1898


Ved matrikkelen i 1723 var skylda 17½ lpd. og brukeren var Christen Gundersen. Eier Eidsberg prestbol. Gården lå i sollien og var lettvindt. Det var skog til husbehov. Utsæd: 1 kvarttønne blandingskorn, 9 ¼ tønne havre, ½ set hommelkorn, 1 set lin og hamp.

Fikk 20 lass høy. Hadde 2 hester, 10 kyr og 5 sauer. Til gården lå en gammel plass som het Fosseneset.


9. april 1738. Kapellan Knud Ramshart stevnet Jon Ramstad fordi han ble tilsagt før jul å flytte fra gården og få igjen bygselpengene. Jon vil ha godtgjørelse fordi han har kostet << sin timelige velværdt>> på gårdens forbedring. Men den var han forpliktet til. Dessuten ble han tilbudt plass under Ramstad uten avgift på livstid og å få en annen av prestebolets gårder når en ble ledig.


Forlik: Jon skal fraflytte gården denne vår til bruk for kapellanen mot at Jon får plassen Fossen på livstid uten avgift og beholde plassens forefinnende og innhegnede eiedeler, så vel som halve utsedet eller den sloraeng vestenfor åsen, og det står til Jon selv om han vil ta den fremste eller den norderste part , når den blir delt likt, og denne del skal tilhøre plassen så lenge Jon bor der, uten betaling. Jon mottok 23 rd festepenger og sognepresten etterga ham halvdelen av gjelden for bekostningen på gården.

Formueskatt 1743. Oppgave fra kapellanen Knud Ramshart 28/10-1743, Årlig offer – 50 rd., 1/6 tiende og landskyld – 30 rd, Accideneer? – 20 rd., Sum: 100 rd << En chaise haver jeg og som mig er given, men saa bristfeldig, at den ikke kan brukes. Jeg haver ej heller brugt den, agter det og ikke, thi jeg rider i stedet, skulle endelig noget svares af den, skulle mig en tieneste om man ville tage chaisen for pengene, thi den er i sanhed en 10 rd værd. Formue angaaende, da eier jeg intet jordegods, men sitter self paa en af prestebolets benificerede gaarder. I øvrig om mine møbler skal antegnes, ved jeg ikke, >>

I 1795 var det befaring på Ramstad med en utførlig beskrivelse av husene på gården. Den gir et godt bilde av hvordan man bygde på 1700 tallet. Tingbok nr. 45 folio 49a 11/8-1795 Hr. Støren fordrer besiktelse, da forgjengeren Borch har gitt 150 rdl. for bygningen på Ramstad som residerende kapellangård, og vil ha det av etterfølgeren. Borch overtok den etter hr. Sommer.

1. Ladebygningen har 2 lader og 1 låve, i åbotsfør stand. 1 ny tømmerstokk mangler på venstre lades søndre vegg. Søndre og østre vegg er sydd med bakhun, noe mangler, trenger 2 tylfter bakhun. Vindskier behøves og reparasjon på østre ende. Manglene settes til 4-0-0
Ved bygningen er 3 skygger (skikur). Den østre på nordsiden av ladene er råtten midt på veggen, og må syes med 5 tylfter bakhun for 5-11-0
Skyggen på sydsiden av laden har hr. Borch satt opp for ikke lenge siden med tømmer som er kjøpt fra Skollingsborgskogen. Skyggen satt til 2-1-0
2. 1 hestestall ved vestenden av laden. Nytt gulv trenges, likeså må de 4 spilltau settes opp fra nytt av, med 1½ tylft bord + arbeid

Taket er av never og torv, uten mangler. Sydd på sydveggen. På nordsiden er en sval av bord, uten mangler. || 4-1-0

3. 1 fjøs ved østenden av laden, i åbotsfør stand, men skålen mangler tilfar, trenger ½ 1-0-12
Taket er lagt med bakhun på sydsiden, never og torv, dels spon, på nordsiden, uten mangler.
4. 1 svinestall, gammel og til dels råtnet i laftet. Kan ikke være verd reparasjon, men noe av tømmeret kan brukes om igjen. Ombygging: 4-0-0
5. 1 bryggerhus med 1 huggeskjul/ved og en sval foran bryggerhuset. Muren i brygger-huset er falt ned, gulv og loft mangler, tømmerstokkene på vestsiden under døren er råtnet. Reparasjon: 24-0-0
Huggeskjulet i god stand, unntatt spontaket. Ved nordenden av bygningen har hr. Borch satt opp et vognskjul av bakhun og stolper, ansatt til 1-2-0. (Fantes ikke tidligere.) Hr. Støren foreslår at bygningen bør tas ned og settes opp bedre, så den kommer opp fra jorden, Det vil koste: 36-0-0
6. 1 stuebygdning med 3 rom og 1 svalgang eller forstue på vestenden, brukes til dels til drengstue og kalles <<Drængestue Bygning>>. Skorsten med bakerovn. 1 liten kjeller under vestenden. Sperretak. << Det har efter Anseende tilforn været spærre Stue, men siden Bielker indhugne og loft paalagt>>. Lagrettet husker at stua har stått meget lenge, over 50 år. Den er nedseget i jorden, og de 2 midterste omhvar (!) på nord- og vestveggene er råtne og må legges opp på nytt. Da må hele bygningen tas ned, da den ikke tåler å <<opskruves>>. Lagretten mente bygnigen kunne stå i noen år, da det er varmehus i bygningen. Skal den tas ned, vil ombygningen koste 100 rdl. Verdien som den er, settes til 15 rdl. Må repareres på trappen til loftet, på gulv og vinduer. Kjelleren er ganske innfallen og ubrukbar. Reparasjon 2 rdl. Støren vil ha 100 rdl. til nybygg.
7. 1 stolpebu av 4 laft stående på tømmerkar med noen steiner under. Heller litt på øverste hjørne. 3 vegger mangler syning, men i god stand. Spontaket er udugelig. Nytt tak, trappereparasjon og retting av hjørnet settes til 7-2-0
Oppveiing er vanskelig, da de nederste steinrøysene vil gli ut og bue ramle ned og ta skade. Bua er ikke og kan ikke bli fri for mus, da den ligger for nær jorda. Bør tas ned og flyttes eller settes opp bedre på samme tomt. I siste tilfelle vil ombyggingen koste 15-0-0
8. 1 kjone, god på 3 vegger, mens østveggen ved døra har begynt å råtne. Må syes med 2 tylfter bakhun, med arbeid 1-0-0
Alle bygninger unntatt fjøs og stall har spontak. Drengestuebygningens nordside har never og torv. Til alle spontak behøves 2 favner spon, samt 1 tylft bord til vindskier, 1 skippund never til møner, 10 tylfter <<Far Veed>>(?), med arbeid 26-0-0
9. Husmannsplassen Fossen har 1 stue med kove, 1 lade med låve og 1 fjøs. Veggene i stuebygningen er i noenlunde stand, gulvet udugelig. Trenger 4 tylfter bakhun 2-0-0

Loftet kan passere. Taket av never og torv må legges nytt || 3-0-0

Bygningen må syes med 6 tylfter bakhun + arbeid 3-0-0
Muren er god. Laden med låve og fjøs er helt udugelig og kan bare brukes til tilje i de nye hus. Til lade med låve trengs 8 tylfter tømmer (fra fremmed skog), som med hugst og kjørsel vil koste 3 rdl. pr. tylft, altså 24-0-0
Bakhuntak av 10 tylvter á 1 mrk. = 2-2-0
Arbeidslønn 6-0-0
Fjøset trenger 3 tylvter tømmer á 3 rdl. = 9-0-0
Tak av rughalm 1-0-0
10. Gjerdegårdene er dels gode, dels måtelige. Reparasjon 5-0-0


Den nåværende hovedbygning ble satt opp av kapellanen for ca. 30 år siden. Hans Berger husker at hr. Ramshart satte opp en liten bygning på den tomt hovedbygningen nå står på. Ingen vet hva den er brukt til. Hr. Borch forteller at det er et lite kammer over kjøkkenkammeret som bærer navnet Ramshardts kammer, da hr. Ramshardt etter sigende skal ha brukt det som studerkammer. Støren krever hovedbygningen besiktet, men Borch nekter. Tingbok 45, folio 107a, 21.6.1796 og 29.6.1796 Besiktelsen fortsetter.

Framlagt besiktelse av 10.3.1761 ved den første residerende kapellan i Eidsberg, Knud Ramsharths fratreden og Sommers tiltredelse.

Hovedbygningen består av 1 stuebygning bygd av Ramshart, med dagligstue med et lite derhos avdelt kammer, sengekammer og kjøkken, samt 1 værelse ovenpå kjøkkenet. Sommer kjøpte bygningen for 51 rdl. Sommer har bygd til en bygning med 1 storstue, tilliggende forstue for den av hr. Ramsharth oppsatte stuebygning. Disse bygninger kjøpte hr. Borch av hr. Sommer sammen for 150 rdl. Borch anvendte betydelige bekostninger til husets forbedring og bevaring

Dom: De på husmannsplassen Fossen stående hus bør nå og i fremtiden ansees som den residerende kapellans private eiendom, likesom og den her stående hovedbygning bør tilhøre hr. Borch. Derimot bør hr. Borch til hr. Støren betale de her på gården befunne mangler med 171 rdl. 3 mrk.


Oberst Ove Ramel Michelet, som da bodde på gården Ringstad i Enebakk hadde arvet Rustad med tilhørende 2 kverner i 1788 etter sin tante madame Maren Sofie Holst Sechmann. I tillegg til Rustad arvet han også halvparten i Trøgstad og Båstad kirker med tilliggende jordgods. Oberst Michelet fikk 31. jan. 1797 skjøte på gården østre Kjeserud som hadde en landskyld på 1 skpd 7 lpd korn og ved kgl. resolusjon av 4. november 1797 fikk Michelet tillatelse til makeskifte Kjeserud med kapellangården Ramstad. Det var for å få bedre arrondering av sine eiendommer at Michelet søkte om makeskifte. Dette anførte han at staten også ville tjene på, da Kjeserud hadde <<vidtløftigere jordvei, bedre huse og laa nærmere kirken.>>


Mer om dette kan leses i boken om slekten Michelet av Finne-Grønn (1919) side 108. (Se bokhylla)


Ved folketellingen i 1801 er det registrert 3 familier under Ramstad.

H1 Husmann Peder Nielsen på 50 år, født ca. 1751. Han var gift for andre gang med Marthe Thorbiørnsdatter som var 54 år, født ca. 1747. Hun var i første ekteskap. I tillegg datteren fra mannens første ekteskap, Gunil Pedersdtr. 12 år, født ca. 1789.


H2 Niels Olsen på 83 år, født ca. 1718. Gift for andre gang med Ingeborg Tollevsdatter på 80 år, født ca. 1721. Hun var i sitt første ekteskap. Niels Olsen er far til Peder Nielsen. I tillegg bodde også Joen Christensen på 80 år hos dem, født ca. 1721. Han var enkemann etter andre ekteskap.


H3 Husmann Johan Andersen på 50 år, født ca. 1751, gift med Martha Jørgensdtr. på 54 år, født ca. 1747. Begge i første ekteskap. De hadde 2 barn Jens Johansen på 12 år født ca. 1789 og Mari Johansdtr. 9 år, født ca. 1792.


Ove Ramel Michelet makeskiftet også til seg Høytorp i 1803, samme året som han bosatte seg på Ramstad.(Gårdshistorie for Eidsberg, bind 2, side 170). (se bokhylla) . Dermed ble han en av de største gårdbrukerne i Smaalenene. Alt i 1800 hadde Michelet bygget ny vannsag på Rustad.


I 1819 ble gårdene Ramstad og Rustad sammenføyd og fikk løpenr. 268. Matrikkelgården Ramstad med Rustad var etablert. Matrikuleringskommisjonens begrunnelse: <<Da Rustad i lang Tid har været underbrug under Gaarden Ramstad, beboet blot af Huusmænd, og ansees uundværlig for Hovedbruget, har begge disse Gaarde faaet eet Løbe No og Prop. Tal. Under dem begge er fælleds Vandfald, hvori er 2de Qværnebrug og een Bøggdesaug. Vanddraget er godt.>> Ove Ramel Michelet var som sine brødre i Trøgstad interessert i avlsarbeid av kollefe, og fra hans besetning <<Ramstadkuene>> stammet noen av de dyrene som senere var med å danne grunnlaget for <<Smaalensfeet>>. Han hadde også mye skog, og kunne på Rustadsaga sage et betydelig bordkvantum.


Oberst Michelet var gift 2 ganger. Gift første gang 29. januar 1788 i Trøgstad med Maren Rosted, som var født 23. februar 1753 i Høland og døde i barsel 3. mars 1794 på Ringstad. Hun hadde tidligere vært gift fra 28. januar i 1774 med sogneprest til Trøgstad hr. Thomas Andreas Leth, som døde 22. oktober 1786. De hadde tre døtre, hvorav den ene ble gift med Ole Smith på Skårer i Hærland. Michelet ble gift andre gang 12. juli 1796 i Christiania med kjøpmann Ole Saxilds enke, Dorothea Gjedde som var døpt 2. april i 1748 i Urskog. De ble skilt i 1810. Ingen barn.

Oberst Michelet testamenterte i 1836 hele sitt jordegods og løsøre til proprietær Ole Smith og hustru Karen Bähr Leth på gården Skårer i Hærland. Karen var datter av oberstens første kone i hennes første ekteskap med Trøgstadpresten hr. Thomas Leth.

I en alder av 90 år, døde Ove Ramel Michelet i 1839 på Ramstad, barnløs og ensom, og ble begravd på nedre gravlund ved Hærland kirke og kirkegård.

Ole Smith på østre Skårer arvet gården, men beholdt den ikke lenge. Alt i 1841 solgte han eiendommen til Lars Christiansen som kom fra Kjos i Skiptvet. Lars Christiansen døde i 1850 og enka Kari Halvorsdatter solgte gården til svigersønnen Aksel Hemmingsen, som var fra Åseby i Rødenes, i 1853.


I matrikkelforarbeidet i 1863 blir det oppgitt at det var 586 mål slett mark, det meste av god bonitet. Der var 5 hester, 20 kyr, 4 ungfe og 6 sauer. Utsæd: 20 tønner havre, 4 tønner bygg, 3 tønner rug og 15 tønner poteter.


Folketellingen i 1865 viser at det rundt Rustadfossen var stor aktivitet.

Hovedbølet: 14 personer. Aksel Hemmingsen (52) sammen med sin kone Tore Maria Larsdatter (39) og 6 barn fra 6 til 16 år gamle. I tillegg bodde der 2 tjenestedrenger og 4 tjenestepiker. Farveriet: 3 personer. Farver Hans P. Augustiniussen (32), farversvenn og tjenestepike. De satte 2 tønner poteter og hadde ei ku.

Fossen: 8 personer. Sagmester og husmann Johan Hansen (46) med kona Maria Hansdtr. (48) og deres 6 barn. De hadde ei ku og en sau. Hadde litt korn og poteter.

Åsen: 6 personer. Garver Ole Evensen (23 år), samt 2 garversvenner, 2 tjenestedrenger og ei jente til å bestyre husholdningen. Noe korn og poteter og ei ku.

Rustad søndre: 7 personer. Møller Gustav Norlien (30) og kona Lise Eriksdtr. (32) og deres 2 sønner. I tillegg 1 tjenestepike og 2 tjenestegutter. De hadde 3 kyr, 2 sauer og 2 griser. Noe korn og poteter.

Rustad øvre: 6 personer. Husmann Torkild Olsen (33) og kona Anne Gulbrandsdtr. (33) samt 2 sønner. I tillegg 2 tjenestejenter. De hadde 2 kuer, og litt korn og poteter.

Rustad nordre: 4 personer. Husmann Johan Hansen (34) og kona Johanne Larsdtr. (43) og deres 2 sønner. De hadde 2 kuer, og litt korn og poteter.


Gårdsmatrikkelen for 1886

Informasjon om matrikkelgård:

Fylke: Østfold

Kommune: Eidsberg

Sogn: Hærland

Gårdsnummer: 182

Gammelt matrikkelnr: 183

Navn på gård: Ramstad med Rustad

Antall bruk registrert på matrikkelgården: 3

Bruksnr. Gammelt løpenr. Bruksnavn Brukers navn Skyld i Mark-øre Skyld i Daler-Ort-Skilling Merknad
1 268 Ramstad Aksel Hemmingsen 34-23 5-2-15-0 Skyld fordelt med annet brug.
1 268 1 Ramstad Aksel Hemmingsen 0-0 2-3-19-0 Skyld fordelt med annet brug.
1 268 2 Ramstad Aksel Hemmingsen 0-0 2-3-20-0 Skyld fordelt med annet brug.


Aksel Hemmingsen døde i 1887 og sønnene Hans Ludvig Hemmingsen og Johan Kristian Hemmingsen arvet gården.

I 1898 fraskiltes Rustad Bruk. (Se 182/2 Rustad Bruk.) Samme år ble den gjenværende eiendom delt mellom brødrene slik at Ludvig Hemmingsen beholdt Ramstad (Se 181/1 Ramstad) og Christian Hemmingsen fikk Rustad (Se 182/3 Rustad)


Husmannsplasser under 182 Ramstad med Rustad

Fossen (Fosseneset 1723 ?)

Rustad søndre (Bruker omtalt som møller og husmann i 1865)

Rustad øvre (Bruker omtalt som husmann i 1865)

Rustad nordre (Bruker omtalt som husmann i 1865)

Kilder og litteratur

  • Folketelling 1801, 1865 fra Digitalarkivet.
  • Matriklene 1723, 1838, 1886.
  • Panteregister fra Digitalarkivet.
  • Innsamlede opplysninger av Helge Frøyset (1950 – 1954) fra forskjellige arkiv.
  • Slegten Michelet: Genealogisk – personalhistoriske meddelelser av Finne-Grønn (1919). Nasjonalbiblioteket.
  • Bygdebok for Eidsberg og Mysen, gårdshistorie 2 , Nasjonalbiblioteket.


Sammenstilt av:

Reidar Olsen