Randi Blehr: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Randi Blehr nekrolog Aftenposten.jpg|Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: utsnitt fra nekrolog over Randi Blehr.}}
{{Thumb|Randi Blehr nekrolog Aftenposten.jpg|Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: utsnitt fra nekrolog over Randi Blehr.}}
'''[[Randi Blehr|Randi Marie Blehr]]''' (født ''Nilsen'' 12. februar 1851 i [[Bergen]], død 13. juni 1928 i [[Oslo]]) var kvinnesaksforkjemper, aktiv i den organiserte kvinnesaksbevegelsen fra oppstarten i 1880-årene. Hun var også aktiv fredsbevegelsen, og arbeidet dessuten for gjenskaping av gammel norsk husflid.
'''[[Randi Blehr|Randi Marie Blehr]]''' (født ''Nilsen'' 12. februar 1851 i [[Bergen]], død 13. juni 1928 i [[Oslo]]) var kvinnesaksforkjemper, aktiv i den organiserte kvinnesaksbevegelsen fra oppstarten i 1880-årene. Hun var også aktiv innen fredsbevegelsen, og hun arbeidet for gjenskaping av gammel norsk husflid.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Randi Nilsen var eldst i en stor søskenflokk. Hun tok ingen formell utdanning, men hadde interesser innen aktiviteter som tegning, teater og sang. Hun gikk en tid i sanglære hos Nina Grieg, men fulgte ikke opp denne interessen.  
Randine Nilsen, som hun opprinnelig het, var eldst i en stor søskenflokk. Hun tok ingen formell utdanning, men hadde interesser innen aktiviteter som tegning, teater og sang. Hun gikk en tid i sanglære hos Nina Grieg, men fulgte ikke opp denne interessen.


Som 18-åring ble Randi Nilsen med i  Vestmannalaget i Bergen, Norges eldste mållag, hvor hun ble del av en  kulturell og politisk radikal krets som arbeidet for gjenreising av et norsk teater. Dette arbeidet førte i 1876 til etableringen av [[Den Nationale Scene]].  
Som 18-åring ble Randi Nilsen med i  [[Vestmannalaget]] i Bergen, Norges eldste mållag, hvor hun ble del av en  kulturell og politisk radikal krets som arbeidet for gjenreising av et norsk teater. Dette arbeidet førte i 1876 til etableringen av [[Den Nationale Scene]].


Etter  å ha giftet seg med Otto Blehr ble Randi Blehr engasjert i arbeidet som fant sted  i Kristiania med sikte på å etablere en organisert kvinnesaksbevegelse. Hun ble med i  diskusjonsklubben Skuld kort tid etter stiftelsen i 1883, og denne klubben ble en av kjernegruppene da Norsk Kvindesagsforening (NKF) ble stiftet i 1884.  Randi Blehr var senere formann i NKF i to perioder (1895-1899 og 1903-1922). I 1885 var hun dessuten en av stifterne av [[Kvinnestemmerettsforeningen]] og i 1896 var hun med på stiftelsen av  [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], blant annet som følge av det spente forholdet til Sverige. Foreningen ble etablert som forsvarsforening til støtte for Hærens Sanitet.  
Etter  å ha giftet seg med Otto Blehr ble Randi Blehr engasjert i arbeidet som fant sted  i Kristiania med sikte på å etablere en organisert kvinnesaksbevegelse. Hun ble med i  diskusjonsklubben Skuld kort tid etter stiftelsen i 1883, og denne klubben ble en av kjernegruppene da [[Norsk Kvindesagsforening]] (NKF) ble stiftet i 1884.  Randi Blehr var senere formann i NKF i to perioder (1895-1899 og 1903-1922). I 1885 var hun dessuten en av stifterne av [[Kvinnestemmerettsforeningen]] og i 1896 var hun med på stiftelsen av  [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], blant annet som følge av det spente forholdet til Sverige. Foreningen ble etablert som forsvarsforening til støtte for Hærens Sanitet.  


I 1905 tok Randi Blehr initiativ til en landsomfattende foreningsadresse til støtte for unionsoppløsningen, og representerte selv NKF i delegasjonen til Stortingets president folkeavstemningsdagen 13. august.  
I 1905 tok Randi Blehr initiativ til en landsomfattende ''foreningsadresse'' til støtte for unionsoppløsningen, og representerte selv NKF i delegasjonen til Stortingets president folkeavstemningsdagen 13. august.  


Randi Blehr hadde også ledende verv innen fredsbevegelsen. I 1903 ble hun valgt til leder av Norske Kvinners Fredsforbund, og i 1906 arrangerte hun en fest til ære for nobelprisvinneren Bertha von Suttner.
Randi Blehr hadde også ledende verv innen fredsbevegelsen. I 1903 ble hun valgt til leder av Norske Kvinners Fredsforbund, og i 1906 arrangerte hun en fest til ære for nobelprisvinneren Bertha von Suttner.


Blehr gjorde også en innsats for å gjenskape gammel norsk tekstilkunst. Allerede før hun kom til hovedstaden, etter opphold i Nordfjord, Sogn og Tromsø, opprettet hun den første norske billedvevskole, i Sogn i 1880. 1897 bidro hun til etableringen av Norsk Billedvæveri med billedveveren Frida Hansen som daglig leder.
Blehr gjorde også en innsats for å gjenskape gammel norsk tekstilkunst. Allerede før hun kom til hovedstaden, etter opphold i Nordfjord, Sogn og Tromsø, opprettet hun den første norske billedvevskole, i [[Lærdal]] i Sogn i 1880 med [[Kjerstina Hauglum]] som lærer. I 1897 bidro hun til etableringen av ''Norsk Billedvæveri'' med billedveveren [[Frida Hansen]] som daglig leder.


Randi Blehr fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull på sin 70-årsdag i 1921.
Randi Blehr fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull på sin 70-årsdag i 1921.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Otto Blehr gravminne 2.jpg| Randi Blehr og ektemannen Otto er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}   
{{Thumb| Otto Blehr gravminne 2.jpg| Randi Blehr og ektemannen Otto er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}   


I en nekrolog i Aftenposten 13. juni 1928 (usignert), ble Randi Blehr beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog i Aftenposten 13. juni 1928 (usignert), ble Randi Blehr beskrevet slik (utdrag):
Linje 31: Linje 31:
== Kilder ==
== Kilder ==
*Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: nekrolog over Randi Blehr (usignert).
*Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: nekrolog over Randi Blehr (usignert).
*Hoffmann, Marta: Vevstolen og den nasjonale billedvevrenessansen. I: ''En gruppe vevstoler på Vestlandet : noen synspunkter på billedveven i Norge''. Utg. Norsk folkemuseum. 1958. s. 131-139. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012012408071}}.
*[https://nbl.snl.no/Randi_Blehr Aslaug Moksnes om Randi Blehr i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Randi_Blehr Aslaug Moksnes om Randi Blehr i Norsk biografisk leksikon]
*{{folketelling|pf01038249000465|Randine Nilsen|1865|Bergen kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01052295000476|Randine Marie Nilsen|1875|Bergen kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036392044854|Randi Marie Blehr|1910|Kristiania kjøpstad}}
*{{digitalarkivet|pv00000000162644|Randine Maria Nielsen|Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1861-1883}}.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036392044854|Randi Blehr}}.


{{DEFAULTSORT:Blehr,Randi}}
{{DEFAULTSORT:Blehr,Randi}}
Linje 39: Linje 48:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}