Rasmus Løland: Forskjell mellom sideversjoner

korr
(F-merking etter kvart, men treng illustrasjon.)
(korr)
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Rasmus Løland]]''' (fødd 24. mai 1861 i [[Suldal]], død 12. oktober 1907 i [[Asker]]) var forfattar og målmann. Mest er han kjend som barnebokforfattar, og som ein fornyar av den sjangeren. Også som organisasjons- og bladmann innan norskdomsrørsla gjorde han seg mykje gjeldande. Han var ein av dei sentrale landsmålsstrategane som tilhøyrde den såkalla [[Askerkretsen]] rundt førre århundreskiftet.</onlyinclude>  
<onlyinclude>
{{thumb|Rasmus Løland faksimile.jpg|Faksimile frå [[Stavanger Aftenblad]] 20. desember 1938: utsnitt av omtale av Rasmus Løland.}}
 
'''[[Rasmus Løland]]''' (fødd 24. mai 1861 i [[Suldal]], død 12. oktober 1907 i [[Asker]]) var forfattar og målmann. Mest er han kjend som barnebokforfattar, og som ein fornyar av den sjangeren. Også som organisasjons- og bladmann innan norskdomsrørsla gjorde han seg mykje gjeldande. Han var ein av dei sentrale landsmålsstrategane som tilhøyrde den såkalla [[Askerkretsen]] rundt førre århundreskiftet.</onlyinclude>  


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==
Linje 6: Linje 9:
Rasmus Løland levde ugift heile livet.
Rasmus Løland levde ugift heile livet.


Heilt frå barndomen av var Løland nokså veikhelsa, mellom anna med hjartefeil og nerveproblem. Han budde heime på  garden til i vaksen alder, til han flytta til Bergen som trettiåring i 1892. Han reiste til til Kristiania tre år seinare, og vart buande der fast frå 1897.  
<onlyinclude>Heilt frå barndomen av var Løland nokså veikhelsa, mellom anna med hjartefeil og nerveproblem. Han budde heime på  garden til i vaksen alder, til han flytta til Bergen som trettiåring i 1892. Han reiste til Kristiania tre år seinare, og vart buande der fast frå 1897.  


Heime hadde hjelpt broren Lars med gardsdrifta, men tungt kroppsarbeid tåla Rasmus dårleg, så han skøytte heller på inntektene med å lage sopelimar og tiner og slikt noko. Da broren hadde overteke garden etter foreldra, vart det avtala at Rasmus skulle «kome på folga», dvs. ha underhald av garden så lenge han levde. Dei rekna ikkje med at han kom til å bli i stand til å forsørgje seg sjølv. Dette var nok bakgrunnen for at han i lokalmiljøet gjekk under tilnamnet Tussen.<ref>Fidjestøl, A. 2014:75.</ref>
Heime hadde hjelpt broren Lars med gardsdrifta, men tungt kroppsarbeid tåla Rasmus dårleg, så han skøytte heller på inntektene med å lage sopelimar og tiner og slikt noko. Da broren hadde overteke garden etter foreldra, vart det avtala at Rasmus skulle «kome på folga», dvs. ha underhald av garden så lenge han levde. Dei rekna ikkje med at han kom til å bli i stand til å forsørgje seg sjølv. Dette var nok bakgrunnen for at han i lokalmiljøet gjekk under tilnamnet Tussen.</onlyinclude><ref>Fidjestøl, A. 2014:75.</ref>


Etter allmugeskulen gjekk Rasmus [[Amtsskule|amtskulen]] på Sand vinteren 1877-1878, der han vart sterkt påverka av læraren og målmannen [[Torkell Mauland]].
Etter allmugeskulen gjekk Rasmus [[Amtsskule|amtskulen]] på Sand vinteren 1877-1878, der han vart sterkt påverka av læraren og målmannen [[Torkell Mauland]].


== Forfattarskapet ==
== Forfattarskapet ==
Da han flytta til Kristiania i 1895, var Løland alt ein etablert og særs produktiv forfattar. Det skal ha vore forlagsredaktøren [[Bertrand Jensen]] som fekk Løland til å slå seg ned i hovudstaden. Dei fyrste forteljingane hans hadde kome på prent i 1888, og i 1891 gav [[Mons Litleré]] ut den fyrste boka frå Lølands hand, ''Folkeliv''. I 1892 kom heile tre bøker: ''Skuld'' og barnebøkene ''Ungar'' og ''Paa sjølvstyr''. Året etter kom ''Skattegravaren'', og i 1894 ''Kor vart det av jola?'' (barnebok). Alt i alt gav han ut om lag 30 bøker, i tillegg til ei lang rekkje artiklar og forteljingar i blad.
<onlyinclude>Da han flytta til Kristiania i 1895, var Løland alt ein etablert og særs produktiv forfattar. Det skal ha vore forlagsredaktøren [[Bertrand Jensen]] som fekk Løland til å slå seg ned i hovudstaden. Dei fyrste forteljingane hans hadde kome på prent i 1888, og i 1891 gav [[Mons Litleré]] ut den fyrste boka frå Lølands hand, ''Folkeliv''. I 1892 kom heile tre bøker: ''Skuld'' og barnebøkene ''Ungar'' og ''Paa sjølvstyr''. Året etter kom ''Skattegravaren'', og i 1894 ''Kor vart det av jola?'' (barnebok). Alt i alt gav han ut om lag 30 bøker, i tillegg til ei lang rekkje artiklar og forteljingar i blad.</onlyinclude>


== Norskdomsmann og radikalar ==
== Norskdomsmann og radikalar ==
Linje 24: Linje 27:
I likskap med fleire av sine vener i Askerkretsen, kan Rasmus Løland seiast å ha vore ein ideologisk og politisk radikalar. Han var religiøs fritenkjar. Han stod for radikale Venstre-standpunkt som allmenn røysterett, motstand mot unionen og for utvida ytringsfridom.
I likskap med fleire av sine vener i Askerkretsen, kan Rasmus Løland seiast å ha vore ein ideologisk og politisk radikalar. Han var religiøs fritenkjar. Han stod for radikale Venstre-standpunkt som allmenn røysterett, motstand mot unionen og for utvida ytringsfridom.


Rasmus Løland er gravlagd på [[Asker kirkegård]]. [[Rasmus Lølands vei]] i [[Stavanger]] og [[Rasmus Lølands gate]] er oppattkalla etter han.


== Referansar ==
== Referansar ==
Linje 44: Linje 48:
[[Kategori:Suldal kommune]]
[[Kategori:Suldal kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{F2}}
{{nn}}
{{nn}}