Ratesyke

Ratesyke, ofte omtalt med de danske navnet radesyke eller som lepra norvegica var en alvorlig og smittsom sykdom som opptrådte i Sør-Norge på 1700- og 1800-tallet. Sykdommen ga verkende sår på kroppen, og ofte misdannelser i ansikter, og ble derfor ofte blanda sammen med lepra. Det kan se ut til at flere forskjellige sykdommer med liknende symptomer har blitt omtalt som ratesyke, blant annet syfilis i sent stadium. Navnet kommer av ordet rata/raten, som betyr 'dårlig' eller 'ond'. Den ble også, særlig i Telemark, kalt fillesjuke, og ble også omtalt som den låke sjuka og styggesjuken.

Det ble oppretta lasaretter for ratesykepasienter mange steder i landet. Her en rapport som behandling av ratesyke i Mandal. Fra Christiansandske Uge-blade, 3. mai 1781.

Det ser ut til at man først begynte å omtale ratesyke rundt 1740. I 1760-åra var sykdommen nokså utbredt, og det ble oppretta lasaretter som kunne gi behandling. Det første vi vet om var Salivationshuset i Christiania, som ble oppretta i 1755. I og med at man ikke visste hva sykdommen var, besto dette kun i lindrende symptombehandling. Utover på 1700-tallet og et stykke ut i første halvdel av 1800-tallet ble ratesyke oppfatta som et av de største helseproblemene i Norge. Det ble derfor nedsatte en ratesykekommisjon i 1778. I 1822 vet vi at det fantes 16 sykehus for pasienter med alvorlige hudlidelser, og at ratesyke var den mest utbredte av disse. Det var omkring tusen pasienter til sammen.

Anne Kveim Lie skrev i 2008 om ratesyken i sin doktoravhandling. Hun påviste at flere sykdommer som opptrådte i denne perioden kunne gi omtrent de samme symptomene. Syfilis er allerede nevnt. Det kan også ha vært lepra i en del tilfeller. Andre sykdommer er tuberkulose, non-venerisk treporiematose, mykotoksikose, noma og skjørbuk.

Det er ikke kjent liknende sykdom i andre land, med unntak av Bohuslän i Sverige – som trolig ble ramma på grunn av nærheten til Norge. Det er også uklart hvorfor sykdommen forsvant, men en nærliggende forklaring er at man ble bedre på å stille diagnoser, og at de forskjellige sykdommene derfor ble behandla separat i stedet for å bli plassert i «sekkeposten» ratesyke.

Litteratur og kilder