Raufoss: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
{{thumb|Raufoss kirke Hunnselva.jpg|Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen.|Trond Nygård (2012)}} | {{thumb|Raufoss kirke Hunnselva.jpg|Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen.|Trond Nygård (2012)}} | ||
'''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». | '''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten. | ||
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften som | Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange offentlige arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning. | ||
== Industristed == | |||
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. Her skulle det nemlig produseres patroner, og beliggenheten litt i landet ble sett på som trygg. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, noe som var årsaken til beslutningen om å flytte patronproduksjonen fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]]. | |||
Den har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere). | |||
Siden 1901 har Raufoss også hatt stasjon på [[Gjøvikbanen]]. | Siden 1901 har Raufoss også hatt stasjon på [[Gjøvikbanen]]. | ||
Sideversjonen fra 2. des. 2014 kl. 12:48
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Raufoss er et tettsted og administrasjonssenter i Vestre Toten kommune. Stedet ligger ved Raufossen, og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt raud, som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt rauði som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten.
Stedet har vokst fram rundt Raufoss Ammunisjonsfabrikker, som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange offentlige arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.
Industristed
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var Rødfos Tændstikfabrik fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. Her skulle det nemlig produseres patroner, og beliggenheten litt i landet ble sett på som trygg. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, noe som var årsaken til beslutningen om å flytte patronproduksjonen fra Akershus festning i Kristiania.
Den har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet Nammo, med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere).
Siden 1901 har Raufoss også hatt stasjon på Gjøvikbanen.
Raufoss sokn ble oppretta i 1939, da Raufoss kirke sto ferdig.
Raufoss er kommunens viktigste skolested, med videregående skole, ungdomsskole og to barneskoler.
Kilder
- Raufoss på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Raufoss i Store norske leksikon
- Faktaark fra Kartverket
Galleri
Raufoss stasjon.
Vestre Toten rådhus.
Koordinater: 60.726° N 10.61327° Ø