Raufoss: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(tillegg)
(kommunal sektor)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten.
'''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten.


Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange offentlige arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.
Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.


== Industristed ==
== Industristed ==
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. Her skulle det nemlig produseres patroner, og beliggenheten litt i landet ble sett på som trygg. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, noe som var årsaken til beslutningen om å flytte patronproduksjonen fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]].  
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]] til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1901, meg egen stasjon på Raufoss og etter hvert sidespor til fabrikken.


Den har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere).  
Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften jamt og trutt fram til 1960, da 2000 personer var ansatt her. RA var da den klart største industribedriften i Gjøvik-området. I de følgende tiåra ble det også satsa en del på sivil produksjon, spesielt bildeler.  


Siden 1901 har Raufoss også hatt stasjon på [[Gjøvikbanen]].
Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere).  


[[Raufoss sokn]] ble oppretta i 1939, da [[Raufoss kirke]] sto ferdig.
== Kommunal sektor i vekst ==


Raufoss er kommunens viktigste skolested, med videregående skole, ungdomsskole og to barneskoler.
Før andre verdenskrig hadde stedet både folkeskole (Brubakken) og [[Raufoss middelskole|middelskole]]. [[Raufoss sokn]] ble oppretta i 1939, da [[Raufoss kirke]] sto ferdig. Denne erstatta det beskjedne kapellet som sto ved gravlunden.
 
I etterkrigsåra har den kommunale sektoren fått vesentlig større betydning. Bygginga av Vestre Toten rådhus i 1974, i utkanten av Raufoss sentrum, gjorde for alvor stedet til administrasjonssentrum i kommunen. Like ved rådhuset hadde det også blitt bygd en ny barneskole, og ca. 1 kilometer lenger sør bygde kommunen ungdomsskole. På nabotomta oppretta Oppland fylkeskommune [[Raufoss videregående skole]], den eneste videregående skolen i Vestre Toten. Seinere har det blitt bygd en ny barneskole på vestsida av Raufoss (Korta).


==Kilder==
==Kilder==

Sideversjonen fra 2. des. 2014 kl. 13:14

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen.
Foto: Trond Nygård (2012)

Raufoss er et tettsted og administrasjonssenter i Vestre Toten kommune. Stedet ligger ved Raufossen, og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt raud, som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt rauði som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten.

Stedet har vokst fram rundt Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.

Industristed

Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var Rødfos Tændstikfabrik fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra Akershus festning i Kristiania til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da Gjøvikbanen åpna i 1901, meg egen stasjon på Raufoss og etter hvert sidespor til fabrikken.

Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften jamt og trutt fram til 1960, da 2000 personer var ansatt her. RA var da den klart største industribedriften i Gjøvik-området. I de følgende tiåra ble det også satsa en del på sivil produksjon, spesielt bildeler.

Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet Nammo, med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere).

Kommunal sektor i vekst

Før andre verdenskrig hadde stedet både folkeskole (Brubakken) og middelskole. Raufoss sokn ble oppretta i 1939, da Raufoss kirke sto ferdig. Denne erstatta det beskjedne kapellet som sto ved gravlunden.

I etterkrigsåra har den kommunale sektoren fått vesentlig større betydning. Bygginga av Vestre Toten rådhus i 1974, i utkanten av Raufoss sentrum, gjorde for alvor stedet til administrasjonssentrum i kommunen. Like ved rådhuset hadde det også blitt bygd en ny barneskole, og ca. 1 kilometer lenger sør bygde kommunen ungdomsskole. På nabotomta oppretta Oppland fylkeskommune Raufoss videregående skole, den eneste videregående skolen i Vestre Toten. Seinere har det blitt bygd en ny barneskole på vestsida av Raufoss (Korta).

Kilder

Galleri

  • Raufoss stasjon.

    Raufoss stasjon.

  • Vestre Toten rådhus.

    Vestre Toten rådhus.

Koordinater: 60.726° N 10.61327° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Raufoss&oldid=587420»