Raufoss

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen.

Foto: Trond Nygård (2012)

Raufoss er et tettsted og administrasjonssenter i Vestre Toten kommune. Stedet ligger ved Raufossen, og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt raud, som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt rauði som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten.

Stedet har vokst fram rundt Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.

Industristed

Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var Rødfos Tændstikfabrik fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra Akershus festning i Kristiania til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da Gjøvikbanen åpna i 1901, meg egen stasjon på Raufoss og etter hvert sidespor til fabrikken.

Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften jamt og trutt fram til 1960, da 2000 personer var ansatt her. RA var da den klart største industribedriften i Gjøvik-området. I de følgende tiåra ble det også satsa en del på sivil produksjon, spesielt bildeler.

Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet Nammo, med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere).

Kommunal sektor i vekst

Før andre verdenskrig hadde stedet både folkeskole (Brubakken) og middelskole. Raufoss sokn ble oppretta i 1939, da Raufoss kirke sto ferdig. Denne erstatta det beskjedne kapellet som sto ved gravlunden.

I etterkrigsåra har den kommunale sektoren fått vesentlig større betydning. Bygginga av Vestre Toten rådhus i 1974, i utkanten av Raufoss sentrum, gjorde for alvor stedet til administrasjonssentrum i kommunen. Like ved rådhuset hadde det også blitt bygd en ny barneskole, og ca. 1 kilometer lenger sør bygde kommunen ungdomsskole. På nabotomta oppretta Oppland fylkeskommune Raufoss videregående skole, den eneste videregående skolen i Vestre Toten. Seinere har det blitt bygd en ny barneskole på vestsida av Raufoss (Korta).

Kjøpesenter

Handelen på Raufoss besto lenge av småbutikker langs daværende Riksveg 4, som fungerte som storgate. I 2007 åpna Raufoss kjøpesenter, det første av sitt slag på Raufoss. Her etablerte blant annet Vinmonopolet et nytt utsalg. Tanken bak kjøpesenteret var å forhindre handelslekkasje til Gjøvik og senteret CC, som ligger bare 12 kilometer lenger sør. Senteret på Raufoss var imidlertid ganske lite, med 15 butikker, og i 2013 ble det utvida til det mer enn dobbelte. Senteret ligger lengst sør i Raufoss sentrum, på vestsida av den gamle riksvegen.

Kilder

• Raufoss på Wikipedia på bokmål og riksmål
• Raufoss i Store norske leksikon
• Faktaark fra Kartverket

Galleri

• 

  Raufoss stasjon.

• 

  Vestre Toten rådhus.