Redalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Sentralt i området finnes tettstedet Redalen, som inntil ca. 1990-tallet hadde eget postkontor 2824 Redalen. Tettstedet hadde tidligere meieri, butikk, kafe, bedehus, gjestgiveri, bensinstasjon, bilverksted og [[Asfaltverket i Redalen|asfaltverk]]. Tidligere var det ei [[Redalen brygge, en av de store langs Mjøsa|betydelig brygge her]].
Sentralt i området finnes tettstedet Redalen, som inntil ca. 1990-tallet hadde eget postkontor 2824 Redalen. Tettstedet hadde tidligere meieri, butikk, kafe, bedehus, gjestgiveri, bensinstasjon, bilverksted og [[Asfaltverket i Redalen|asfaltverk]]. Tidligere var det ei [[Redalen brygge, en av de store langs Mjøsa|betydelig brygge her]].


[[Redalen Brenntorvlag]] ble startet opp i 1937.


I dag har Redalen en barnehage, Røde Kors, skole og idrettslag.
I dag har Redalen en barnehage, Røde Kors, skole og idrettslag.

Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 11:49

Redalen er ei bygd i Gjøvik kommune. Redalen var fra eldre tid en del av Ringsaker prestegjeld, Redalens fjerding, men ble overført til Biri prestegjeld i 1821 (ved kongelig resolusjon av 6. januar 1821). Området inkluderte da gårdene Undset og Skjønsby i nord, Sveen i sørøst, Lien og Kvattum i vest. Litt grovt kan man si at området var en trekant avgrenset av Kremmerodden (i Mjøsa, ca 2 km nord for Mjøsbrua) i nord, Stokkelva i sør og elva Pukua i vest. Redalen grenser i nord mot Biri, i sør mot Vardal, i øst mot Mjøsa (Ringsaker) og i vest mot Snertingdal.

Redalen Annexkirke, ved gården Bjørke, er nevnt på 1300-tallet.

Sentralt i området finnes tettstedet Redalen, som inntil ca. 1990-tallet hadde eget postkontor 2824 Redalen. Tettstedet hadde tidligere meieri, butikk, kafe, bedehus, gjestgiveri, bensinstasjon, bilverksted og asfaltverk. Tidligere var det ei betydelig brygge her.


I dag har Redalen en barnehage, Røde Kors, skole og idrettslag.

En person fra Redalen kalles en redøling

Historie