323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Reichskommissariat]]''' (RK), formelt ''Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete'' («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar [[Josef Terboven]]. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket. | <onlyinclude>{{thumb|Location Max Manus, Stortinget.jpg|Reichskommissariat holdt til i [[Stortingsbygningen]], her «sminket» under filminnspilling.|John Erling Blad}} | ||
'''[[Reichskommissariat]]''' (RK), formelt ''Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete'' («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar [[Josef Terboven]]. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket. | |||
Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar [[1942]] var det formelt sett ministerpresidenten, [[Vidkun Quisling]], som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte.</onlyinclude> | Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar [[1942]] var det formelt sett ministerpresidenten, [[Vidkun Quisling]], som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte.</onlyinclude> | ||