Reidar Hirsti: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Om redaktør og politiker Reidar Hirsti)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Norsk Redaktørforening årsmøte 1968 faksimile Aftenposten.jpg|Reidar Hirsti, den gang  redaktør for Arbeiderbladet, ses helt til høyre i denne faksimilen fra Aftenposten 13. mars 1968. Artikkelen omhandlet et pågående møte i Norsk Redaktørforening i Oslo.}}
{{thumb|Norsk Redaktørforening årsmøte 1968 faksimile Aftenposten.jpg|Reidar Hirsti, den gang  redaktør for [[Arbeiderbladet]], ses helt til høyre i denne faksimilen fra Aftenposten 13. mars 1968, fra en artikkel som omhandlet et pågående møte i Norsk Redaktørforening i Oslo.}}
'''[[Reidar Hirsti|Reidar Andreas Hirsti]]''' (født 14. mars 1925 i [[Tana kommune|Deatnu-Tana]] i Finnmark, død 14. april 2001 i Oslo) var redaktør, forfatter, politiker (Ap) og kringkastingsmedarbeider, blant annet [[AUF]]-leder, sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]] og programredaktør i [[NRK]]. Han skrev også flere bøker, blant annet om samisk identitet og kultur.  
'''[[Reidar Hirsti|Reidar Andreas Hirsti]]''' (født 14. mars 1925 i [[Tana kommune|Deatnu-Tana]] i Finnmark, død 14. april 2001 i Oslo) var redaktør, forfatter, politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) og kringkastingsmedarbeider. Han var blant annet [[AUF]]-leder, sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]] og programredaktør i [[NRK]], og i tillegg skrev han flere bøker, blant annet om samisk identitet og kultur.  


== Familie ==
== Familie ==
Reidar Hirsti  var sønn av småbruker og snekker Per Hirsti (1894-1979) og Gunhild Anderssen (1896-1981), og ble gift i 1954  med sekretær Klara Gigernes (1925-1989). Reidar Hirsti var blant annet [[AUF]]-leder, sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]] og programredaktør i [[NRK]], og skrev blant annet flere bøker om samisk identitet og kultur.  
Reidar Hirsti  var sønn av småbruker og snekker Per Hirsti (1894-1979) og Gunhild Anderssen (1896-1981), og ble gift i 1954  med sekretær Klara Gigernes (1925-1989).  


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Reidar Hirsti var eldst av seks søsken, og vokste opp i [[Tana kommune|Tana]] i Finnmark i  brytningen mellom norsk, samisk og finsk kultur, med samisk som morsmål. Han tok realskolen på Borkenes i Troms og examen artium som privatist i Tromsø 1947. Han begynte å studere statsvitenskap i 1950, men avsluttet i 1953 uten å ta avsluttende eksamen. Han var deretter i USA i ett år som Fulbright-student.
Reidar Hirsti var eldst av seks søsken, og vokste opp i [[Tana kommune|Tana]] i Finnmark i  brytningen mellom norsk, samisk og finsk kultur, med samisk som morsmål. Han tok realskolen på Borkenes i Troms og examen artium som privatist i Tromsø 1947. Han begynte å studere statsvitenskap i 1950, men avsluttet i 1953 uten å ta avsluttende eksamen. Han var deretter i USA i ett år som Fulbright-student.


1955-1958 var Reidar Hirsti formann i [[AUF]], og var samtidig  frilansjournalist i Sameradioen. Han ble deretter leder av politisk avdeling i [[Arbeiderbladet]], [[Arbeiderpartiet]]s hovedorgan. I 1963 ble han sjefredaktør i avisen etter [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]], og samtidig medlem av partiets sentralstyre.  Hirsti gikk som redaktør for Arbeiderbladet i en noe annen retning enn den dogmatiske partilinjen, blant annet med nyheter og reportasjer som ikke var bestemt av partitaktikk. I 1974 ble fjernet fra stillingen i en omdiskutert prosess, offisielt på grunn av synkende opplagstall og sviktende økonomi i avisen.  
1955-1958 var Reidar Hirsti formann i [[AUF]], og var samtidig  frilansjournalist i Sameradioen. Han ble deretter leder av politisk avdeling i [[Arbeiderbladet]], [[Arbeiderpartiet]]s hovedorgan. I 1963 ble han sjefredaktør i avisen etter [[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]], valgt av partiets landsmøte, og samtidig medlem av partiets sentralstyre.  Hirsti gikk som redaktør for Arbeiderbladet i en noe annen retning enn den dogmatiske partilinjen, blant annet med nyheter og reportasjer som ikke var bestemt av partitaktikk. I 1974 ble han fjernet fra stillingen av Arbeiderpartiets sentralstyre i en omdiskutert prosess, offisielt på grunn av synkende opplagstall og sviktende økonomi i avisen. Man gikk bort fra ordningen med landsmøtevalgte sjefredaktører i Arbeiderbladet etter Hirstis avgang.


Etter avgangen i Arbeiderbladet var Hirsti statssekretær i Industridepartementet 1974-1975, og ble deretter ansatt i [[NRK]]. Fram til 1980  var han sjef for NRKs distriktskontorene, deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987. Da ble han programredaktør med spesialkontrakt, en posisjon han hadde til han gikk av med pensjon i 1995.
Etter avgangen i Arbeiderbladet var Hirsti statssekretær i Industridepartementet 1974-1975, og ble deretter ansatt i [[NRK]], som han tidvis hadde arbeidet for tidligere. Fram til 1980  var han sjef for NRKs distriktskontorer, deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon fram til 1987. Da ble han programredaktør med spesialkontrakt, en posisjon han hadde til han gikk av med pensjon i 1995.


Hirsti ga ut en rekke bøker, blant annet om samiske spørsmål og om norsk politikk . Hans første bok var  ''En samisk utfordring'' fra 1967, i 1974 ga han ut ''Suenjel-folket'', om et lite folk av skoltesamer ved Enaresjøen, og i 1994 ga han ut  ''Sameopprøret'', hvor han tok for seg begivenhetene i Kautokeino i 1852.  Han skrev også biografier om [[Johan Nygardsvold]], [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Yngve Hågensen]]. Hirsti var også en mye benyttet kåsør, og deltok i en rekke programmer på radio og i fjernsynet.  
Hirsti ga ut en rekke bøker, blant annet om samiske spørsmål og om norsk politikk . Hans første bok var  ''En samisk utfordring'' fra 1967, i 1974 ga han ut ''Suenjel-folket'', om et lite folk av skoltesamer ved Enaresjøen, og i 1994 ga han ut  ''Sameopprøret'', hvor han tok for seg begivenhetene i Kautokeino i 1852.  Han skrev også biografier om [[Johan Nygardsvold]], [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Yngve Hågensen]]. Hirsti var også en mye benyttet kåsør, og deltok i en rekke programmer på radio og i fjernsynet.  


Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet i 1948. Han var formann i Norsk Redaktørforening 1970-1974 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976-1980. Han var mottaker av Hirschfeldprisen sitt bidrag til  forståelsen mellom folkegrupper, og i  2000 fikk han utmerkelsen Fritt Ords honnør.
Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet i 1948. Han var formann i [[Norsk Redaktørforening]] 1970-1974 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976-1980. Han var mottaker av Hirschfeldprisen sitt bidrag til  forståelsen mellom folkegrupper, og i  2000 fikk han utmerkelsen Fritt Ords honnør.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 26: Linje 26:


==  Kilder ==
==  Kilder ==
*Aftenposten 9. mai 2001. nekrolog over Reidar Hirsti av Heny Valen.
*Aftenposten 9. mai 2001: nekrolog over Reidar Hirsti av Heny Valen.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0241.html Hvem er Hvem 1973 om Reidar Hirsti]
*[https://nbl.snl.no/Reidar_Hirsti Ivan Kristoffersen om Reidar Hirsti i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Reidar_Hirsti Ivan Kristoffersen om Reidar Hirsti i Norsk biografisk leksikon]


{DEFAULTSORT:Hirsti,Reidar}}
{{DEFAULTSORT:Hirsti,Reidar}}


[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 40: Linje 41:
[[Kategori:NRK]]
[[Kategori:NRK]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
{{bm}}
Skribenter
95 749

redigeringer