Reidar Omang: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 16: Linje 16:
Omang skrev blant annet ''Norsk utenrikstjeneste'' (2 bind, 1955–59), og han redigerte etter krigen offentlige dokumentsamlinger om Norge under den annen verdenskrig, som  ''Regjeringen og hjemmefronten under krigen'' (1948), ''Norges forhold til Sverige under krigen 1940–45'' (3 bind, 1947–50) og  ''Altmarksaken 1940'' (1953).
Omang skrev blant annet ''Norsk utenrikstjeneste'' (2 bind, 1955–59), og han redigerte etter krigen offentlige dokumentsamlinger om Norge under den annen verdenskrig, som  ''Regjeringen og hjemmefronten under krigen'' (1948), ''Norges forhold til Sverige under krigen 1940–45'' (3 bind, 1947–50) og  ''Altmarksaken 1940'' (1953).


Ved folketellingen for 1900 er Reidar Omang om familien registret som bosatt i [[Schwensens gade]] 16. Faren er oppført som lærer ved privatskole. Ved folketellingen i 1910 er Omang og familien registrert på adressen Løkkeveien (nåværende [[Greveveien (Larvik)|Greveveien]]) 9a i Larvik. Faren er her oppført som Adjunkt ved Kommunal høiere almenskole.  I adresseboka for Oslo for 1960/61, omtrent samtidig som han tiltrådte som riksarkivar, er Omang oppført på adressen [[Lersolveien]] 18 på Tåsen.
Ved folketellingen for 1900 er Reidar Omang og familien registrert som bosatt i [[Schwensens gade]] 16 i Kristiania. Faren er oppført som lærer ved privatskole. Ved folketellingen i 1910 er Omang og familien registrert på adressen Løkkeveien (nåværende [[Greveveien (Larvik)|Greveveien]]) 9a i Larvik. Faren er her oppført som ''Adjunkt ved Kommunal høiere almenskole''.  I adresseboka for Oslo for 1960/61, omtrent samtidig som han tiltrådte som riksarkivar, er Omang oppført på adressen [[Lersolveien]] 18 på Tåsen.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 122

redigeringer