Reidar Omang
Reidar Omang (født 26. november 1897 i Kristiania, død 15. oktober 1964) var historiker, bibliotekar og arkivar. Han var landets niende riksarkivar, og virket i embetet fra 1960 til sin død i 1964.
Familie
Reidar Omang var sønn av lektor Simen Oscar Fredrik Omang (1867-1953) og Helga Gustava, født Haavie-Thoresen (1872-1956), og var bror av politimester Olav Omang (1910-1964). Han ble gift i 1930 med Vigdis Havig (1904-1999).
Liv og virke
Reidar Omang tok examen artium ved Skiens offentlige skole i 1916. Han var lærer ved Kviteseid private middelskole 1918-1919 og var årsvikar ved Skien Gymnas 1919-1920. Han ble cand. mag. i 1924 og cand. philol. (med historie hovedfag) i 1930.
Omang ble ansatt ved Universitetsbiblioteket i 1923. I 1928 ble han bibliotekar og bestyrer for håndskriftsamlingen der. Han var samtidig også bibliotekar for Slottet.
I 1935 ble Omang førstearkivar i Utenriksdepartementet. Han ledet 9. april 1940 evakueringen av dokumenter fra UD-arkivet i Oslo, og sørget for at de ble trygt plassert i Sverige. Etter at konge og regjering forlot Norge i 1940, var Omang først stasjonert i Stockholm. I 1941 dro han til London, og arbeidet i det norske utenriksdepartementet der frem til frigjøringen.
Omang fortsatte i sin stilling som førstearkivar ved Utenriksdepartementet etter krigen, fram til han ble utnevnt til riksarkivar i 1960, landets niende. Han etterfulgte Asgaut Steinnes. Omang satt i embetet til han døde i 1964, han ble etterfulgt av Dagfinn Mannsåker.
Omang skrev blant annet Norsk utenrikstjeneste (2 bind, 1955–59), og han redigerte etter krigen offentlige dokumentsamlinger om Norge under den annen verdenskrig, som Regjeringen og hjemmefronten under krigen (1948), Norges forhold til Sverige under krigen 1940–45 (3 bind, 1947–50) og Altmarksaken 1940 (1953).
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Reidar Omang og familien registrert som bosatt i Schwensens gade 16 i Kristiania. Faren er oppført som lærer ved privatskole. Ved folketellingen i 1910 er Omang og familien registrert på adressen Løkkeveien (nåværende Greveveien) 9a i Larvik. Faren er her oppført som Adjunkt ved Kommunal høiere almenskole.
I adresseboka for Oslo for 1946 er Omang oppført på adressen Lersolveien 18 på Tåsen i Aker. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1960/61.
Ettermæle
I forbindelse med Reidar Omangs 60-årsdag trykket Aftenposten 25. november 1957 et intervju med ham, gjort av Finn Bjørneboe[1]. Omang var da førstearkivar, altså leder, for Utenriksdepartementets arkiv, og han kommenterte blant annet sin rolle som både historiker og arkivar (utdrag):
| - Unnskyld, førstearkivar, men jeg har inntrykk av at De er mer historiker enn systmatiker, kort sagt mer en forsker enn det vi i daglig tale kaller en arkivar… Omang smiler: Det er jo så at jeg føler meg mest som historiker. Den som sitter i denne stillingen får imidlertid også god innføring i den daglige politikk, om jeg kan bruke det uttrykk, og det er meget vesentlig for en forsker. Ikke alt kommer i dokumentene. Det er derfor viktig for en historiker å ha føling med dagens realiteter. | ||
Omang var ridder av første klasse av St. Olavs Orden.
Han er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- ↑ I Aftenpostens artikkel står "Finne Bjørneboe"
- Aftenposten 25. november 1957, intervju med Omang, gjort av Finne Bjørneboe.
- Adressebok for Oslo 1946
- Adressebok for Oslo 1960/61.
- Hvem er Hvem 1948 om Omang.
- Reidar Omang i Historisk befolkningsregister.
- Reidar Omang i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Reidar Omang i folketelling 1910 for Larvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Reidar Omang på Wikipedia på nynorsk.
| Forgjenger: Asgaut Steinnes |
Riksarkivar |
Etterfølger: Dagfinn Mannsåker |