Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 202
redigeringer
m
→Liv og virke: Enkelte bosteder
(→Familie: morens dødsår, pluss en bror) |
m (→Liv og virke: Enkelte bosteder) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Omang skrev blant annet ''Norsk utenrikstjeneste'' (2 bind, 1955–59), og han redigerte etter krigen offentlige dokumentsamlinger om Norge under den annen verdenskrig, som ''Regjeringen og hjemmefronten under krigen'' (1948), ''Norges forhold til Sverige under krigen 1940–45'' (3 bind, 1947–50) og ''Altmarksaken 1940'' (1953). | Omang skrev blant annet ''Norsk utenrikstjeneste'' (2 bind, 1955–59), og han redigerte etter krigen offentlige dokumentsamlinger om Norge under den annen verdenskrig, som ''Regjeringen og hjemmefronten under krigen'' (1948), ''Norges forhold til Sverige under krigen 1940–45'' (3 bind, 1947–50) og ''Altmarksaken 1940'' (1953). | ||
Ved folketellingen for 1900 er Reidar Omang og familien registrert som bosatt i [[Schwensens gate|Schwensens gade]] 16 i Kristiania. Faren er oppført som lærer ved privatskole. Ved folketellingen i 1910 er Omang og familien registrert på adressen Løkkeveien (nåværende [[Greveveien (Larvik)|Greveveien]]) 9a i Larvik. Faren er her oppført som ''Adjunkt ved Kommunal høiere almenskole''. I adresseboka for Oslo for 1960/61, omtrent samtidig som han tiltrådte som riksarkivar, er Omang oppført på adressen [[Lersolveien]] 18 på Tåsen. | == Enkelte bosteder == | ||
Ved folketellingen for 1900 er Reidar Omang og familien registrert som bosatt i [[Schwensens gate|Schwensens gade]] 16 i Kristiania. Faren er oppført som lærer ved privatskole. Ved folketellingen i 1910 er Omang og familien registrert på adressen Løkkeveien (nåværende [[Greveveien (Larvik)|Greveveien]]) 9a i Larvik. Faren er her oppført som ''Adjunkt ved Kommunal høiere almenskole''. I adresseboka for Oslo for 1960/61, omtrent samtidig som han tiltrådte som riksarkivar, er Omang oppført på adressen [[Lersolveien (Oslo)|Lersolveien]] 18 på Tåsen. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||