Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 400
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Kilder og referanser: kilde) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Reidar Omang tok examen artium ved Skiens offentlige skole i 1916. Han var lærer ved Kviteseid private middelskole 1918-1919 og var årsvikar ved Skien Gymnas 1919-1920. Han ble cand. mag. i 1924 og cand. philol. (med historie hovedfag) i 1930. | Reidar Omang tok examen artium ved Skiens offentlige skole i 1916. Han var lærer ved Kviteseid private middelskole 1918-1919 og var årsvikar ved Skien Gymnas 1919-1920. Han ble cand. mag. i 1924 og cand. philol. (med historie hovedfag) i 1930. | ||
Omang ble ansatt ved Universitetsbiblioteket i 1923. I 1928 ble han bibliotekar og bestyrer for håndskriftsamlingen der. Han var samtidig også bibliotekar for Slottet. | Omang ble ansatt ved [[Universitetsbiblioteket]] i 1923. I 1928 ble han bibliotekar og bestyrer for håndskriftsamlingen der. Han var samtidig også bibliotekar for Slottet. | ||
I 1935 ble Omang førstearkivar i Utenriksdepartementet. Han ledet 9. april 1940 evakueringen av dokumenter fra UD-arkivet i Oslo, og sørget for at de ble trygt plassert i Sverige. Etter at konge og regjering forlot Norge i 1940, var Omang først stasjonert i Stockholm. I 1941 dro han til London, og arbeidet i det norske utenriksdepartementet der frem til frigjøringen. | I 1935 ble Omang førstearkivar i [[Utenriksdepartementet]]. Han ledet 9. april 1940 evakueringen av dokumenter fra UD-arkivet i Oslo, og sørget for at de ble trygt plassert i Sverige. Etter at konge og regjering forlot Norge i 1940, var Omang først stasjonert i Stockholm. I 1941 dro han til London, og arbeidet i det norske utenriksdepartementet der frem til frigjøringen. | ||
Omang fortsatte i sin stilling som førstearkivar ved Utenriksdepartementet etter krigen, fram til han ble utnevnt til riksarkivar i 1960, landets niende. Han etterfulgte [[Asgaut Steinnes]]. Omang satt i embetet til han døde i 1964, han ble etterfulgt av [[Dagfinn Mannsåker]]. | Omang fortsatte i sin stilling som førstearkivar ved Utenriksdepartementet etter krigen, fram til han ble utnevnt til riksarkivar i 1960, landets niende. Han etterfulgte [[Asgaut Steinnes]]. Omang satt i embetet til han døde i 1964, han ble etterfulgt av [[Dagfinn Mannsåker]]. | ||
Omang skrev blant annet Norsk utenrikstjeneste (2 bind | Omang skrev blant annet ''Norsk utenrikstjeneste'' (2 bind, 1955–59), og han redigerte etter krigen offentlige dokumentsamlinger om Norge under den annen verdenskrig, som ''Regjeringen og hjemmefronten under krigen'' (1948), ''Norges forhold til Sverige under krigen 1940–45'' (3 bind, 1947–50) og ''Altmarksaken 1940'' (1953). | ||
Ved folketellingen for 1900 er Reidar Omang om familien registret som bosatt i [[Schwensens gade]] 16. Faren er oppført som lærer ved privatskole. Ved folketellingen i 1910 er Omang og familien registrert på adressen Løkkeveien (nåværende [[Greveveien]]) 9a i Larvik. Faren er her oppført som Adjunkt ved Kommunal høiere almenskole. I adresseboka for Oslo for 1960/61, omtrent samtidig som han tiltrådte som riksarkivar, er Omang oppført på adressen [[Lersolveien]] 18 på Tåsen. | Ved folketellingen for 1900 er Reidar Omang om familien registret som bosatt i [[Schwensens gade]] 16. Faren er oppført som lærer ved privatskole. Ved folketellingen i 1910 er Omang og familien registrert på adressen Løkkeveien (nåværende [[Greveveien]]) 9a i Larvik. Faren er her oppført som Adjunkt ved Kommunal høiere almenskole. I adresseboka for Oslo for 1960/61, omtrent samtidig som han tiltrådte som riksarkivar, er Omang oppført på adressen [[Lersolveien]] 18 på Tåsen. | ||