Skribenter
94 729
redigeringer
Reisadalen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Mot Reisadalen.jpg|Utsikt mot Reisadalen|Kristin Høidalen|2016}} {{thumb|Mollisfossen.jpg|Den 2679 meter høye Mollisfossen.|Kristin Høidalen|2016}} '''Reisadalen''' (...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Mot Reisadalen.jpg|Utsikt mot Reisadalen|Kristin Høidalen|2016}} | {{thumb|Mot Reisadalen.jpg|Utsikt mot Reisadalen|Kristin Høidalen|2016}} | ||
{{thumb|Mollisfossen.jpg|Den | {{thumb|Mollisfossen.jpg|Den 269 meter høye [[Mollisfossen]].|Kristin Høidalen|2016}} | ||
{{thumb|Reisaelva.jpg|Elvebåt på Reisaelva|[[Nord-Troms museum]]|1915}} | |||
'''[[Reisadalen]]''' ([[kvensk]]: ''Raisinvankka'') er et dalføre i [[Nordreisa kommune]]. Dalen har navn etter [[Reisaelva]] renner gjennom dalen. Første del av elvenavnet kommer antakelig av det [[Norrønt språk|norrøne]] ordet 'risa', som betyr 'å stige'. | '''[[Reisadalen]]''' ([[kvensk]]: ''Raisinvankka'') er et dalføre i [[Nordreisa kommune]]. Dalen har navn etter [[Reisaelva]] renner gjennom dalen. Første del av elvenavnet kommer antakelig av det [[Norrønt språk|norrøne]] ordet 'risa', som betyr 'å stige'. | ||
== Geografi == | |||
Dalføret strekker seg sørøstover fra [[Storslett]] ved bunden av [[Reisafjorden]] og innover mot sørvestlige del av [[Finnmarksvidda]]. Dalen er bred og åpen med sandsletter og lyngmoer, bjørk- og furuskog. | Dalføret strekker seg sørøstover fra [[Storslett]] ved bunden av [[Reisafjorden]] og innover mot sørvestlige del av [[Finnmarksvidda]]. Dalen er bred og åpen med sandsletter og lyngmoer, bjørk- og furuskog. | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
I øvre del av Reisadalen ligger den 804 km² store [[Reisa nasjonalpark]] som strekker seg østover til grensen til [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] og sørover til [[riksgrensen]] mot [[Finland]]. | I øvre del av Reisadalen ligger den 804 km² store [[Reisa nasjonalpark]] som strekker seg østover til grensen til [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] og sørover til [[riksgrensen]] mot [[Finland]]. | ||
== Bosetning == | |||
Reisadalen ble i hovedsak ryddet for bosetning på [[1700-tallet]] og begynnelsen av [[1800-tallet]]. Disse menneskene kom blant annet fra kyststrøkene i [[Troms]] og [[Finnmark]], i tillegg var det samtidig også en relativt stor innvandring til Reisadalen fra [[Røros]]traktene og [[Gudbrandsdalen]]. På 1700-tallet begynte også en større [[Kvener|kvensk]] innflytting fra det nordlige [[Finland]] og [[Tornedalen]] til Reisadalen, som ble et kjerneområde for kvensk bosetting. [[Kvensk]] var dagligspråket på mange av gårdene i dalen, noe som også reflekteres i de mange kvenske stedsnavnene i landskapet. | |||
Jordbruket i Reisadalen var basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Området som [[Historisk vandrerute Reisadalen|den historiske vandreruta gjennom dalen]] går gjennom var en viktig ressurs for fastboende i forbindelse med [[utmarksslått]]er, skogbruk, jakt, fangst og fiske, selv om selve gårdsbosetningen lå langt unna. | |||
Så tidlig som på slutten av 1800-tallet får vi de første skildringene av det som kan karakteriseres som turisme i Reisadalen. Trekkplasteret har særlig vært laksefisket, mens skildringene lar seg også imponere av den mektige [[Mollisfossen]] og naturen for øvrig. [[Stakebåter]] og [[elvebåter]] ble benyttet som transportmidler, noe som medførte at også lokalbefolkningen og deres gode kjennskap til dalen og elva ble nøkkelelementer i utforskningen av dalen. | |||
== Se også == | == Se også == | ||