Rennarband: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Rennarbanda er i slekt med ''kässjor'' — to korte treski med taum framme. Kässjor har tradisjonelt vore bruka i [[Dalarna]] og [[Hälsingland]]. | Rennarbanda er i slekt med ''kässjor'' — to korte treski med taum framme. Kässjor har tradisjonelt vore bruka i [[Dalarna]] og [[Hälsingland]]. | ||
== | == Kjelder og lenkjer == | ||
* Dybdahl, Audun: [https://www.nb.no/items/338b4e88ed00fae6de351aa6680f4579?page=23&searchText=rennarband ''Fra stav til stasvogn : landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred''] (1990) | |||
* Rosander, Göran: [https://www.nb.no/items/f0db8e9dccfb3f38cf2d677e419115b7 ''Om sparkstøttonger''] (1986) | * Rosander, Göran: [https://www.nb.no/items/f0db8e9dccfb3f38cf2d677e419115b7 ''Om sparkstøttonger''] (1986) | ||
* [https://digitaltmuseum.no/search/?q=rennarband «Rennarband»] på Digitalt Museum | * [https://digitaltmuseum.no/search/?q=rennarband «Rennarband»] på Digitalt Museum | ||
Sideversjonen fra 8. feb. 2018 kl. 11:50
Rennarband er jarnstenger med glatt underside og oppbøygd tupp med hol til feste av «taumar» til å styre med. Når ein renner på rennarband — helst i nedtrakka eller nedkjørt snø, så står ein på banda og held i taumane for støtte og styring. Rennarband har vore i bruk i Dalarna, i Trøndelag og på Nordmøre, og elles her og der kring kystbyane sørover til Kragerø. I Dalarna og på Steinkjer og i Sparbu har det gjerne vore rent på eitt band med taum.; andre stader har ein oftast bruka to. Rennarband var mest bruka frå kring 1870 og litt inn på 1900-talet. I Kristiansund fikk dei ein oppsving att under oljekrisa i 1973.
Rennarbanda er i slekt med kässjor — to korte treski med taum framme. Kässjor har tradisjonelt vore bruka i Dalarna og Hälsingland.
Kjelder og lenkjer
- Dybdahl, Audun: Fra stav til stasvogn : landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred (1990)
- Rosander, Göran: Om sparkstøttonger (1986)
- «Rennarband» på Digitalt Museum