Rennarband: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Rennarband]]''' er jarnstenger med glatt underside og oppbøygd tupp med hol til feste av «taumar» til å styre med. Når ein renner på rennarband — helst i nedtrakka eller nedkjørt snø, så står ein på banda og held i taumane for støtte og styring. Rennarband har vore i bruk i [[Dalarna]], i [[Trøndelag]] og på [[Nordmøre]], og elles her og der kring kystbyane sørover til [[Kragerø]]. I Dalarna og på Steinkjer og i Sparbu har det gjerne vore rent på eitt band med taum.; andre stader har ein oftast bruka to. Rennarband var mest bruka frå kring [[1870]] og litt inn på [[1900-talet]]. I [[Kristiansund]] fikk dei ein oppsving att under [[oljekrisa i 1973|oljekrisa]] i [[1973]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|C26856cr rennarband.jpg|Rennarband frå [[Tustna]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]].|Olve Utne|2018}} | ||
'''[[Rennarband]]''' er jarnstenger med glatt underside og oppbøygd tupp med hol til feste av «taumar» til å styre med. Når ein renner på rennarband — helst i nedtrakka eller nedkjørt snø, så står ein på banda og held i taumane for støtte og styring. Rennarband har vore i bruk i [[Dalarna]], i [[Trøndelag]] og på [[Nordmøre]], og elles her og der kring kystbyane sørover til [[Kragerø]]. I Dalarna og på Steinkjer og i Sparbu har det gjerne vore rent på eitt band med taum.; andre stader har ein oftast bruka to. Rennarband var mest bruka frå kring [[1870]] og litt inn på [[1900-talet]]. I [[Kristiansund]] fikk dei ein oppsving att under [[oljekrisa i 1973|oljekrisa]] i [[1973]]. </onlyinclude> | |||
Rennarbanda er i slekt med ''kässjor'' — to korte treski med taum framme. Kässjor har tradisjonelt vore bruka i [[Dalarna]] og [[Hälsingland]]. | Rennarbanda er i slekt med ''kässjor'' — to korte treski med taum framme. Kässjor har tradisjonelt vore bruka i [[Dalarna]] og [[Hälsingland]]. |
Sideversjonen fra 8. feb. 2018 kl. 13:23
Rennarband er jarnstenger med glatt underside og oppbøygd tupp med hol til feste av «taumar» til å styre med. Når ein renner på rennarband — helst i nedtrakka eller nedkjørt snø, så står ein på banda og held i taumane for støtte og styring. Rennarband har vore i bruk i Dalarna, i Trøndelag og på Nordmøre, og elles her og der kring kystbyane sørover til Kragerø. I Dalarna og på Steinkjer og i Sparbu har det gjerne vore rent på eitt band med taum.; andre stader har ein oftast bruka to. Rennarband var mest bruka frå kring 1870 og litt inn på 1900-talet. I Kristiansund fikk dei ein oppsving att under oljekrisa i 1973.
Rennarbanda er i slekt med kässjor — to korte treski med taum framme. Kässjor har tradisjonelt vore bruka i Dalarna og Hälsingland.
Kjelder og lenkjer
- Dybdahl, Audun: Fra stav til stasvogn : landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred (1990)
- Rosander, Göran: Om sparkstøttonger (1986)
- «Rennarband» på Digitalt Museum