Rigmor Frimannslund: Forskjell mellom sideversjoner

flytta bildet
(flytta bildet)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Rigmor Frimannslund|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]]''' (fødd 31. januar 1911 i [[Bergen]], daud 28. april 2006 i [[Bærum]]) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.  
<onlyiclude>{{thumb|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune|Bærum]].|Stig Rune Pedersen (2023)}}'''[[Rigmor Frimannslund|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]]''' (fødd 31. januar 1911 i [[Bergen]], daud 28. april 2006 i [[Bærum]]) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Linje 5: Linje 5:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg|Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune|Bærum]].|Stig Rune Pedersen (2023)}}
Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.  
Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og [[Bergen katedralskole|Bergen katedralskule]]. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og samisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved [[Universitetet i Oslo]] og fekk studere under [[Nils Lid (1890–1958)|Nils Lid]]. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.  


Linje 47: Linje 46:
[[Kategori:Norsk folkeminnesamlings arkiv]]
[[Kategori:Norsk folkeminnesamlings arkiv]]
[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]
[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]
{{F1}}