Rikard Nordraak: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
pirk
m (pirk)
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Rikard Nordraak.jpg|Rikard Nordraak}}
<onlyinclude>{{thumb|Rikard Nordraak.jpg|Rikard Nordraak}}
{{thumb høyre| Rikard Nordraak minnesmerke Oslo.jpg|[[Gustav Vigeland]]s minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 [[Fødselsstiftelsen i Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Fordi han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]], men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor). </onlyinclude>
'''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 i [[Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Da han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]], men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).  


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
{{thumb|St. Olavs gate 27 i Oslo (2).JPG|Familiens bolig fra 1857 i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] hvor Nordraak kan ha skrevet «[[Ja, vi elsker dette landet]]» ([[1863]]) og fetteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev ''Synnøve Solbakken'' ([[1857]]).|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
{{thumb høyre| Rikard Nordraak minnesmerke Oslo.jpg|[[Gustav Vigeland]]s minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. Familien flyttet til [[Kragerø]], hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i [[Danmark]] 21. februar 1809.  
Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. Familien flyttet til [[Kragerø]], hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i [[Danmark]] 21. februar 1809.  


Linje 12: Linje 11:


== Personlige forhold ==
== Personlige forhold ==
{{thumb|St. Olavs gate 27 i Oslo (2).JPG|Familiens bolig fra 1857 i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] hvor Nordraak kan ha skrevet «[[Ja, vi elsker dette landet]]» ([[1863]]) og fetteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev ''Synnøve Solbakken'' ([[1857]]).|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Den fregnede og rødhårige Nordraak er ikke karakterisert som noen vakker mann, og er beskrevet som «ranglet, knoklet og spissneset». Men i følge fetteren Bjørnstjerne hadde han en stor tiltrekningskraft på kvinner, og fetteren skal ikke ha kjent noen som var forlovet så mange ganger som ham. I Nordraaks dagbok fra 1860 er det også en lengre fortegnelse over alle hans forloveder, men han giftet seg aldri, kanskje dels fordi han døde så ung, men også fordi han fryktet at et ekteskap kunne komme i veien for hans kunstneriske utvikling.
Den fregnede og rødhårige Nordraak er ikke karakterisert som noen vakker mann, og er beskrevet som «ranglet, knoklet og spissneset». Men i følge fetteren Bjørnstjerne hadde han en stor tiltrekningskraft på kvinner, og fetteren skal ikke ha kjent noen som var forlovet så mange ganger som ham. I Nordraaks dagbok fra 1860 er det også en lengre fortegnelse over alle hans forloveder, men han giftet seg aldri, kanskje dels fordi han døde så ung, men også fordi han fryktet at et ekteskap kunne komme i veien for hans kunstneriske utvikling.


Linje 57: Linje 57:
Rikard Nordraak døde i Berlin av [[tuberkulose]], kun 23 år gammel etter fem måneders sykeleie. Han ble da gravlagt på Jerusalemer Kirchhof i Kreuzberg i Berlin under en beskjeden seremoni, og gravfølget besto bare av hans vert og en bekjent. Ingen fra Norge fulgte ham til graven.
Rikard Nordraak døde i Berlin av [[tuberkulose]], kun 23 år gammel etter fem måneders sykeleie. Han ble da gravlagt på Jerusalemer Kirchhof i Kreuzberg i Berlin under en beskjeden seremoni, og gravfølget besto bare av hans vert og en bekjent. Ingen fra Norge fulgte ham til graven.


Først 17. mai 1906 ble det reist en 4,5 meter høy bauta på graven hans i Berlin, hvor Bjørnson holdt en av sine store taler foran et stort fremmøte. 28. april samme år ble det etter initiativ fra [[Edvard Grieg]] holdt en stor festkonsert i Kristiania til inntekt for et minnemerke over Nordraak i hans hjemby. Denne blir utført av [[Gustav Vigeland]] i [[kleberstein]] og avduket 17. mai 1911 nedenfor [[Grotten]].
Først 17. mai 1906 ble det reist en 4,5 meter høy bauta på graven hans i Berlin, hvor Bjørnson holdt en av sine store taler foran et stort fremmøte. 28. april samme år ble det etter initiativ fra [[Edvard Grieg]] holdt en stor festkonsert i Kristiania til inntekt for et minnemerke over Nordraak i hans hjemby. Denne ble utført av [[Gustav Vigeland]] i [[kleberstein]] og avduket 17. mai 1911 nedenfor [[Grotten]].


I 1925 ble imidlertid levningene flyttet til [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, og satt ned her 27. september samme år.
I 1925 ble imidlertid levningene flyttet til [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, og satt ned her 27. september samme år.
Linje 68: Linje 68:
Fil: St. Olavs gate 27 Oslo inngangsparti.jpg|Rikard Nordraak bodde fra han var 15 år  i St. Olavs gate 27 i Christiania. «Ja, vi elsker» kan ha blitt skrevet her. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: St. Olavs gate 27 Oslo inngangsparti.jpg|Rikard Nordraak bodde fra han var 15 år  i St. Olavs gate 27 i Christiania. «Ja, vi elsker» kan ha blitt skrevet her. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Nordraaks gate Oslo 2012.jpg| Nordraaks gate på Frogner i Oslo ble oppkalt etter Rikard Nordraak i 1891. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Nordraaks gate Oslo 2012.jpg| Nordraaks gate på Frogner i Oslo ble oppkalt etter Rikard Nordraak i 1891. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Richard Nordraak føres hjem - no-nb digifoto 20160229 00214 NB NS NM 08176.jpg|Nordraaks båre på vei til Vår Frelsers gravlund etter å ha blitt hentet fra Berlin. {{byline|Narve Skarpmoen|1925}}
Fil: Rikard Nordraak gravminne.jpg| Rikard Nordraaks gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Rikard Nordraak gravminne.jpg| Rikard Nordraaks gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:150-årsdagen for Rikard Nordraaks død markeres i Leipzig.jpg|150-årsdagen for Rikard Nordraaks død ble markert av Grieg-foreningen i Leipzig 20. mars 2016.{{byline|Tone Pichel}}
Fil:150-årsdagen for Rikard Nordraaks død markeres i Leipzig.jpg|150-årsdagen for Rikard Nordraaks død ble markert av Grieg-foreningen i Leipzig 20. mars 2016.{{byline|Tone Pichel}}
Linje 85: Linje 86:
[[Kategori:Fødsler i 1842]]
[[Kategori:Fødsler i 1842]]
[[Kategori:Dødsfall i 1866]]
[[Kategori:Dødsfall i 1866]]
{{F-merkingsforslag}}
{{f2}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 093

redigeringer

Navigasjonsmeny