Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 093
redigeringer
m
lett bilderedigering
m (→Død: typo) |
m (lett bilderedigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rikard Nordraak.jpg|Rikard Nordraak}} | {{thumb|Rikard Nordraak.jpg|Rikard Nordraak}} | ||
'''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 i [[Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Da han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]], men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor). | '''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 i [[Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Da han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]], men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor). | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb| | {{thumb høyre| Rikard Nordraak minnesmerke Oslo.jpg|[[Gustav Vigeland]]s minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. Familien flyttet til [[Kragerø]], hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i [[Danmark]] 21. februar 1809. | Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. Familien flyttet til [[Kragerø]], hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1810. Moren var Carine Tang, født i [[Danmark]] 21. februar 1809. | ||
| Linje 12: | Linje 11: | ||
== Personlige forhold == | == Personlige forhold == | ||
{{thumb|St. Olavs gate 27 i Oslo (2).JPG|Familiens bolig fra 1857 i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] hvor Nordraak kan ha skrevet «[[Ja, vi elsker dette landet]]» ([[1863]]) og fetteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev ''Synnøve Solbakken'' ([[1857]]).|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Den fregnede og rødhårige Nordraak er ikke karakterisert som noen vakker mann, og er beskrevet som «ranglet, knoklet og spissneset». Men i følge fetteren Bjørnstjerne hadde han en stor tiltrekningskraft på kvinner, og fetteren skal ikke ha kjent noen som var forlovet så mange ganger som ham. I Nordraaks dagbok fra 1860 er det også en lengre fortegnelse over alle hans forloveder, men han giftet seg aldri, kanskje dels fordi han døde så ung, men også fordi han fryktet at et ekteskap kunne komme i veien for hans kunstneriske utvikling. | Den fregnede og rødhårige Nordraak er ikke karakterisert som noen vakker mann, og er beskrevet som «ranglet, knoklet og spissneset». Men i følge fetteren Bjørnstjerne hadde han en stor tiltrekningskraft på kvinner, og fetteren skal ikke ha kjent noen som var forlovet så mange ganger som ham. I Nordraaks dagbok fra 1860 er det også en lengre fortegnelse over alle hans forloveder, men han giftet seg aldri, kanskje dels fordi han døde så ung, men også fordi han fryktet at et ekteskap kunne komme i veien for hans kunstneriske utvikling. | ||