Riksakten

Riksakten var en unionstraktat som ble inngått 6. august 1815 mellom Norge og Sverige.

Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.

Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.

Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1865 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side vardet en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.

Riksakten opphørte fra norsk side ved stortingsvedtaket om unionsoppløsningen 7. juni 1905, mens den i Sverige formelt ble opphevet gjennom lovvedtak 26. oktober 1905, samme dag som Oscar II abdiserte som Norges konge.

Kilder

• Riksakten – den andre Grunnloven hos Stortinget, sist oppdatert 28. juni 2019
• Riksakten på Store norske leksikon