Skribenter
95 178
redigeringer
→Bruk av riksrett
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
* [[Riksrettssaken mot statsråd Vogt]], 1845. Reguleringa av tollembetsmenns andel av tollinntekter og heving av tollsatser ved provisorisk anordning. Frifinnende dom. | * [[Riksrettssaken mot statsråd Vogt]], 1845. Reguleringa av tollembetsmenns andel av tollinntekter og heving av tollsatser ved provisorisk anordning. Frifinnende dom. | ||
* [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.]], 1883-1884. Nekta sanksjon på grunnlovsbeslutning (innføring av [[parlamentarisme]]n). Fellende dom, avskjediget. | * [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.]], 1883-1884. Nekta sanksjon på grunnlovsbeslutning (innføring av [[parlamentarisme]]n). Fellende dom, avskjediget. | ||
* [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]], 1926-27. Økonomisk støtte til [[ | * [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]], 1926-27. Økonomisk støtte til [[Den norske Handelsbank]] uten å forelegge saken for Stortinget. Frifinnende dom. | ||
Fram til 1884 var riksretten tydelig et politisk virkemiddel i maktkampen mellom Stortinget på den ene sida og regjering og kongemakt på den andre. Riksrett var da Stortingets eneste mulighet for å avsatt en statsråd, såfremt kongen ønska å beholde ham. Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 ble det mulig å felle en statsråd eller en regjering gjennom et mistillitsvotum, og dermed var det ikke nødvendig å bruke riksretten slik. Regjeringas plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble også slått fast i Grunnlovens § 15 i 2007; inntil da hadde den strengt tatt bare vært sedvanerett. | Fram til 1884 var riksretten tydelig et politisk virkemiddel i maktkampen mellom Stortinget på den ene sida og regjering og kongemakt på den andre. Riksrett var da Stortingets eneste mulighet for å avsatt en statsråd, såfremt kongen ønska å beholde ham. Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 ble det mulig å felle en statsråd eller en regjering gjennom et mistillitsvotum, og dermed var det ikke nødvendig å bruke riksretten slik. Regjeringas plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble også slått fast i Grunnlovens § 15 i 2007; inntil da hadde den strengt tatt bare vært sedvanerett. | ||