lokalhistoriewiki.no

Riksveg 10: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Riksveg 10 (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 13:00

3 219 byte lagt til ,  1 februar
m
Teksterstatting – «Kategori:Veger» til «Kategori:Veger{{bm}}»
m (Bilde)
m (Teksterstatting – «Kategori:Veger» til «Kategori:Veger{{bm}}»)
 
(22 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Riksvei 10.JPG|Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende}}[[Riksvei 10]] gjennom [[Nedre Eiker]] er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen [[Riksvei 10|Riksvei 11]], [[Riksvei 10|Europavei 76]] og Europavei 134, og heter i dag Riksvei 283. Veien kommer inn i [[Nedre Eiker kommune]] på [[Vinnes]] og går gjennom [[Solbergelva]], [[Solbergmoen]] og [[Krokstadelva]] mot [[Hokksund]]. Traseen for dagens Europavei 134 går i åskanten sør for [[Ytterkollen]], gjennom [[Mjøndalen]] og [[Steinberg]] til [[Øvre Eiker]].  
<onlyinclude>{{thumb|Riksvei 10.JPG|Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende}}
'''[[Riksveg 10]]''' gjennom [[Nedre Eiker]] og [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] var en del av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Norges første riksvei]] mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt andre betegnelser, som Riksveg 11, Europaveg 76 og Riksveg 283/286. I dag (2020) er den gamle veitraséen stykke opp i flere kortere strekninger med ulike veinummer. Den kommer inn i [[Nedre Eiker]] på [[Vinnes]] og har navnet [[Gamle Riksvei (Nedre Eiker)|Gamle Riksvei]] gjennom [[Solbergelva]] og over [[Solbergmoen]] til [[Krokstadelva]]. Deretter fortsetter den som [[Bedehusgata (Krostadelva)|Bedehusgata]] og [[Brekkeveien (Krokstadelva)|Brekkeveien]] og deretter som [[Fylkesveg 283]] til [[Lerberg (Øvre Eiker)|Lerberg]]. Gjennom [[Hokksund]] følger den [[Riksveg 350]] til [[Langebru (Eiker)|Langebru]], der som [[Semsveien (Eiker)|Semsveien]] til [[Torespæren (Eiker)|Torespæren]] ved [[Vestfossen]] og som [[Kongsbergveien (Eiker)|Kongsbergveien]] ([[Fylkesveg 2758]]/[[Fylkesveg 286]] fram til grensa mot [[Kongsberg kommune]], og derfra videre til [[Haugesund]].  


Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.  
Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av [[Europavei 134]], som starter i [[Drammen]] og går i åskanten sør for [[Ytterkollen]],før den fortsetter utenom tettstedene [[Mjøndalen]], [[Steinberg]], [[Hokksund]] og [[Vestfossen]] til [[Kongsberg]].</onlyinclude>
 
{{thumb|FlyfotoKrekling.jpg|Riksvei 10 ved [[Krekling (Øvre Eiker)|Krekling]] på 1950-tallet. Dette var en del av den veistrekningen som ble bygd på 1850-tallet. Foto: Widerøe.}}
===Omleggingen på 1850-tallet===
Den første store omleggingen av veien skjedde på 1850-tallet, da veien fikk en helt ny trase mellom Darbu og Kongsberg, en strekning på rundt 12 kilometer. Den nye veien gikk via [[Krekling (Øvre Eiker)|Krekling]] og over [[Basserudåsen]]. Den eldre veien ble siden kalt «Gamleveien» eller «Gamle Kongsbergvei».
 
{{thumb|Nedre Horgen - WF267.jpg|Riksvei 10 ved gården [[Nedre Horgen (Øvre Eiker)|Nedre Horgen]]. Veien over Horgensletta ble bygd på 1950-tallet med betongdekke, men fikk asfalt noen år seinere. Foto: Widerøe.}}
===Omlegging av kortere strekninger===
De neste hundre årene ble det bare gjort mindre omlegginger av kortere veistrekninger, blant annet ved [[Bergshaugen (Eiker)|Bergshaugen]] og [[Lundebakken (Eiker)|Lundebakken]]. [[Horgensletta (Eiker)|Horgensletta]] på grensen mellom Øvre- og Nedre Eiker ble rettet ut på 1950-tallet og var den første strekningen som fikk fast dekke (betong). Byggingen av den nye [[Hokksund bru]] i [[1958]] var en milepæl, i og med at den gamle brua var så smal at det bare kunne kjøre biler i en retning. I [[1960]] kom den nye [[Dørjebru]] og veien ble lagt om over [[Fiskumsletta]], som var den første strekningen som ble asfaltert.<ref>Opplsyningene om at Horgensletta og Fiskumsletta var de første strekningene som fikk fast dekke bygger på muntlige kilder og bør sjekkes nærmere.</ref>Etter at disse forandringene var gjort, var veien gjennom Øvre Eiker stort sett uforandret fram til Europavei 134 ble bygd. I dag (2020) er den gamle riksveien en del av [[Riksvei 35]] mellom Hokksund og Vestfossen, deretter av [[fylkesvei 2758]] mellom Vestfossen og Krekling og av [[fylkesvei 286]] mellom Krekling og Damåsen i Kongsberg kommune.
 
===Omleggingen på 1970-tallet===
I [[1968]] ble veien en del av [[Europavei 76]], men navnet «Riksvei 10» ble også beholdt.
 
Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker var blitt fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien hadde en pris på 7 millioner kroner og skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.  
Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]:  
Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]:  
''I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. [[Solbergelva Velforening|Solbergelva Vel]] tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.''
''I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. [[Solbergelva Velforening|Solbergelva Vel]] tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.''


DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom [[Killingrudalleen]]. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra [[Krogstad Cellulosefabrik|Krokstad Cellulose]]. Det ble lagt cirka 8 m2 bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.
DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom [[Killingrudalleen]]. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra [[Krogstad Cellulosefabrik|Krokstad Cellulose]]. Det ble lagt cirka 8 m<sup>2</sup> bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.


{{thumb|Rundkjoring RV283.JPG|Bygging av rundkjøring på Riksvei 283 i Solbergelva. Bildet er tatt fra Knabben på Solbergfjellet. Foto:Anne Gallefos Wollertsen, 2007}}Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i [[Teglverksveien]]. Den gamle brua ned til [[Åserud industriområde]] ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at ''dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!''
{{thumb|Rundkjoring RV283.JPG|Bygging av rundkjøring på Riksvei 283 i Solbergelva. Bildet er tatt fra Knabben på Solbergfjellet. Foto:Anne Gallefos Wollertsen, 2007}}Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i [[Teglverksveien]]. Den gamle brua ned til [[Åserud industriområde]] ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at ''dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!''
Linje 11: Linje 25:
Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.  
Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.  


Den observante bilist vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er [[Hollendersteiner]] brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i [[Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senter]]s eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten tll skue.
Den observante bilist vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er [[Hollendersteiner]] brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i [[Stiftelsen Verkstedet - Nedre Eiker industri-og kulturhistoriske senter|Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senter]]s eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten til skue.
 
==Referanser==
<references/>


==Kilder==
==Kilder==
* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/den%20nye%20motorveien.htm Eiker Arkiv].  
* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/ny-rundkjoring-til-aserud-industriomrade/ Eiker Arkiv].
 
*[[Jo Sellæg|Sellæg, Jo]]: [[Sølvveien - landets første kjørevei]] (Utg.2002).
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori:Veger i Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Veger]]{{bm}}
[[Kategori:Riksveger]]
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori:Krokstadelva]]
[[Kategori:Krokstadelva]]
[[Kategori:Hokksund]]
[[Kategori:Vestfossen]]
[[Kategori:Fiskum]]
{{F1}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/119460...2056256»