Ringerike Nikkelverk: Forskjell mellom sideversjoner

Det var en annen tysker, ''Th. Scheerer'', som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder [[nikkel]] (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved [[Blaafarveværket]] på [[Modum]] og ble senere [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[universitet]]opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i [[1845]]. Det førte til at bergmester Roscher i [[1848]] kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow]] på [[Modum]], som i tur kontaktet tobaksfabrikant ''Tidemann''. Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte ''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tidemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstatt av to nye deleiere.

Lenger inn på Holleia lå også gruva i [[Langdalen]] som hadde en produksjon på ca. 250 000 tonn, hvorav 2,5-3,5% nikkel. I tillegg fantes en rekke mindre gruver, nikkelskjerp og smeltehytter i distriktet.

I årene omkring [[1870]] var nikkelverket verdens største produsent av nikkel og hadde en markedsandel på omkring 40%. Roscher døde i [[1872]] og opplevde ikke nedgangstiden. Thaulow døde i [[1894]], men da hadde det alt gått nedover med selskapet i mange år. Gruva i Ertelien ble stengt alt i [[1884]], men den ble gjenåpnet med sterkt redusert bemanning (60-70 mann) fra [[1889]]. Driften ble mindre og mindre fram til [[1903]], da gruva ble stengt for godt, og i perioden [[1905]]-[[1912]] var arbeidsstokken kun mellom 7 og 12 mann.

I [[januar]] [[1913]] gjennopptok imidlertid nikkelverket produksjonen, gjennom at [[Kristiansand Nikkelraffineringsverk]] leide det for å skaffe til veie råmateriale for sitt raffineringsverk i [[Kristiansand]]. Arbeidsstyrken var på 140 mann og det ble utvunnet 19 000 tonn malm første driftsåret, noe som ga 160 tonn nikkel. Verket ble ytterligere utvidet og skulle påfølgende år ha en produksjon på omkring 300 tonn nikkel. [[Første verdenskrig]] førte imidlertid til stor nedgang i etterspørsel av nikkel, noe som ledet til [[konkurs]]en i 1920.

 

I [[1993]] ba [[Riksantikvaren]] Ringerike kommune om å verne nikkelverket på Nakkerud. [[Sommer]]en [[2006]] meldte [[Falconbridge]] om fortsatt store, drivverdige forekomster av nikkel i området, og det knytter seg stor spenning til om ny gruvedrift blir igangsatt etter de positive resultatene fra prøveboringene.