Ringstabekk (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Ringstabekk (gård i Bærum)|Ringstabekk]]''', egentllig navn Øvre Stabekk, tidligere gård i østre Bærum, gårdsnr. 17, Ringstabekkveien 105. Oldfunn: steinøks, skafthulløks og flintspiss. Gården hørte før reformasjonen under Hovedøya kloster. Mange eierskifter på 1600- og 1700-tallet. I 1826 matrikulert med 285 dekar innmark, 3 hester, 10 storfe og 12 sauer. By- og rådstueskriver Alexander Holst kjøpte Øvre Stabekk i 1709. Etter ham og sorenskriveren i Aker, Mikal Heltzen, som kjøpte gården i 1812, ble Øvre Stabekk lenge kalt Skriver-Stabekk.

Jens Ring overtok gården i 1839 og oppførte i 1851 hovedbygningen «Slottet» i rød teglstein. Arkitekt for den nygotiske bygningen var Heinrich Ernst Schirmer (1814–87). Det ble fredet i 2003. Etter Jens Ring ble gården kalt Ringstabekk. Han var gift med Barbra Ring, datter av Hanna Winsnes, kjent kokebokforfatter. Deres sønnedatter, barnebokforfatteren Barbra Ring, har i noen av sine bøker gjengitt barndomserindringer fra Ringstabekk. Flere av hennes bokskikkelser har gitt navn til veier i området.

I 1895 ble «Slottet» med 60 dekar park og hage utskilt som egen eiendom og solgt til Jenny Bjørnson Sandberg, tidligere gift med Bjørn Bjørnson. Resten av Ringstabekk ble kjøpt av grosserer H. F. Neslein (Nielsen bakvendt) som utparsellerte det meste av gården, kalt Nesleinskogen, til boligtomter. Jenny Sandberg drev en tid pensjonat på gården og i Stabækstua (Ringstabekkveien 138). Maleren Gerhard Munthe, gift med Jenny Sandbergs datter Sigrun, hadde en tid atelier på gården.

Redaktør Olaus (Olav/Ola) Thommessen (1851–1942) i Verdens Gang (og senere i Tidens Tegn) var eier rundt 1905. I hans eiertid var mange kjente kunstnere, vitenskapsmenn, politikere osv. gjester i «Slottet» på Ringstabekk.

Landbruksminister Hans Konrad Foosnæs kjøpte Ringstabekk for egne midler. I 1908 ble gården overdratt til Landbruksdepartementet. «Statens lærerindeskole i husstell» åpnet i 1909. Utdanningen av husstellærere fortsatte helt til 1985. I hele denne tiden og senere har stedet på folkemunne, og noe feilaktig, gått under navnet «Husmorskolen». En ny stor bygning på fem-seks etasjer ble innviet i 1924. Arkitekt var Ivar Næss. Til skolen hørte «Gårds- og hagebruket», som ved jordbrukstellingen i 1939 ble oppført med 137 dekar dyrket jord, 352 frukttrær, 2 hester, 10 storfe, 64 griser, 19 kaniner, 580 høns, 52 ender, 8 gjess, 31 kalkuner og 7 bikuber – i tillegg til slåmaskin og rugemaskin, 2 separatorer, 3 arbeidsvogner og 3 kjerrer, samt høyvogn og lastebil.

Den tyske marineoverkommando for Sør-Norge rekvirerte Ringstabekk høsten 1943. Tyskerne anla egen telefonkabel fra Oslo til Ringstabekk. Skolens lokaler var meget nedslitt og tildels ramponert ved frigjøringen i 1945.

Tjernsrud var en plass under Ringstabekk og lå like vest for Tjernsrudtjernet, i dag Bærumsveien 148. Folketellingen i 1835 viser fem personer, en besetning på en ku og to sauer, samt dyrking av tre mål korn og ett mål poteter.

Plassen Bekken, som har gitt navn til Bekkestua, lå mellom dagens to broer, rett på sørsiden av Kolsåsbanen. Stua var hvilested med mulighet for bevertning, dog uten bevilling.

Eiendommen Furulund ble som bruksnr. 2 fraskilt i 1886, med smie, senere kolonialforretning og fiskebutikk. Et hus på eiendommen ble i 1904, til tross for naboprotester, tatt i bruk som Stabekk politistasjon og arrest. Bærum kommune kjøpte i 1918 eiendommen, der Stabekk og Jar seniorsenter nå holder til, i dag Ringsveien 2.

Ringstabekk har blant annet avstått grunn til Stabekk folkeskole, innviet i 1906, Jensens gartneri i Gartnerveien, Stabekk idrettsplass, Ringstabekk ungdomsskole samt Utengen gartneri og planteskole, nedlagt rundt 1960.