lokalhistoriewiki.no

Ris skole: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Ris skole (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 08:21

7 769 byte lagt til ,  16. aug. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(33 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ris skole]]''' [[Ris skolevei]] 22–24, er fra 1991 en ungdomsskole med trinnene 8–10.  
{{thumb|Ris skole.jpg|Den nyoppførte Ris skole|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1923}}
'''[[Ris skole]]''' [[Ris skolevei]] 22–24, er fra 1991 en ungdomsskole med trinnene 8–10. Skolen har plass til rundt 630 elever.
 
 
==Bygningene ==
I 1922 flyttet skolen inn i nåværende bygning, som ble oppført på en parsell av [[Ris (gård i Oslo)|Ris gård]].
 
Skoleanlegget består av en hovedbygning, gymnastikkbygning, og et garasje- og lagertilbygg.
 
=== Hovedbygningen ===
Arkitekt for hovedbygningen er [[Kristian Hjalmar Biong]] og er en toetasjes murbygning i [[nybarokk]] med loftsetasje og en midtbygning med to fløyer. Kjelleren har sokkel i naturstein og fasadene er i pusset tegl.
 
Bygningen har [[valmet tak]] med glaserte takstein. Det er antatt at dekker er i betong. Sidefløyen er i to etasjer, som inneholder gymnastikksal og i dag også helsesøster, logoped og heimkunnskap.
 
=== Gymnastikkbygningen ===
Gymnastikkbygningen er fra 1935, og er i to etasjer pluss kjeller. Bygningen er i pusset betong, antatt med betongdekker og innvendige vegger i pusset tegl. Bygningen har valmet tak og første etasje inneholder gymnastikksal og andre etasje auditorium, musikkrom og kjemirom.
 
Bygningen har en sidefløy i en etasje som inneholder gangareale mellom gymnastbygningen og mellombygningen og et trapperom til garderober i kjelleren.
 
=== Lagerbygningen ===
Lagertilbygget med garasjer ble oppført i 1965 for Park- og idrettsvesenet.
 
Skoleanlegget ble vernet etter Plan- og bygningsloven 17. april 2002.


== Historie ==
== Historie ==
Etter at [[Holmenkollbanen]] ble etablert gjennom området ved århundreskiftet, fikk villastrøkene langs banen en stadig økende befolkning og dermed også et stadig økende behov for skoleetableringer. Herredsstyret i [[Aker herred|Aker]] vedtok 22. juni 1915 å opprette en fireårig [[middelskole]] som skulle være for både gutter og jenter, og denne fikk navnet ''Vestre Aker kommunale middelskole''.
Skolen åpnet allerede 20. august samme år med enførste middelklasse med 32 elever. Fram til 17. november leide skolen lokaler i [[Nanna Elise Scheel (1857–1922)|Nanna Elise Scheel]]s [[Frøken Scheels skole]] fra 1898 på [[Slemdal (strøk)|Slemdal]], da ble tomten og skolehusene kjøpt til bruk for middelskolen.
Det vokende elevtallet gjorde at det ble behov for å oppføre en ny og større skolebygning. I 1919 ble det besluttet å oppføre dagens hovedbygning etter arkitekt Biongs foreliggende tegninger. Da denne var ferdig, hadde skolen hatt 222 elever det foregående skoleåret. Da skolebygningen ble tatt i august 1922 ble også [[Slemdal middelskole]] fra  1911 lagt ned, og det også opprettet et gymnasium på Ris med to linjer: reallinje og latinlinje, og skolen fikk eksamensrett for [[examen artium]] 7. april 1923.
Det første studentkullet ble uteksaminert 1925.
{{thumb|Ris skole flyfoto.jpg|Skolen med omgivelsene, Hippodromen i nedre bildekant.|[[Widerøes  Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1948}}
Selvom det bare var de treårige middelskolene som bygde på sju års [[folkeskole]] som fikk statstøtte, fortsatte likevel Ris middelskole som en fireårig skole som bygde på fem års folkeskole fram til 1935. Da ble middelskolen gjort om til [[realskole]]r som skulle være forberedende for gymnaset.
Skolen var middelskole/realskole og gymnas fram til 1940, deretter realskole og gymnas frem til 1966.
Skolen var deretter ungdomsskole og gymnas fram til 1988, og deretter fram til 1990 kun en videregående skole.
Det følgende året ble bygningene rehabilitert og fra 1991 kun vært ungdomsskole.
I årene 2014 til høsten 2016 ble skolen igjen pusset opp, og undervisningen ble flyttet til det tidligere bygget til [[Forsvarets Overkommando]] i [[Sørkedalsveien]] på [[Huseby (strøk i Oslo)|Huseby]]. Oppussingen var i samsvar med verneforskriften og det kom i tillegg et nytt tilbygg.
== Andre verdenskrig ==
Allerede i 31. mai 1940 ble skolen rekvirert av [[Wehrmacht]] østerrikske fjellstyrker oppstatt med hester be innkvartert i skolens lokaler og hestene ble plassert i stallene til [[Hippodromen (Oslo)|Hippodromen]]. Senere ble et av ''Luftwaffe Nachrichtenkompanie'' som drev med radio- og telegramtjeneste innkvartert på skolen. På friområdet med idrettsplassen ble det oppført to lange garasjebrakker, og en brakke ble satt opp i traséen til [[Store Ringvei (Oslo)|Store Ringvei]].
Skolens undervisning ble da holdt på [[Ullern skole]], hvor de to skolenes elever bytte på å ha formiddags- og ettermiddagsundervisning. Samarbneidet mellom de to rektorene var imidlertid noe anstrengt, siden rektor [[Christian Waage]] på Ullern ver medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS). Da også Ullern skole ble rekvirert 12. mars 1943 måtte elevene flytte til [[Ullevål skole]] hvor de var fram til sommeren 1944 da skolen ble overtatt av [[Hirden]], og skolens undervisning ble da flyttet til [[Fysikkbygningen (UiO)|Fysikkbygningen]] ved [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Universitetet på Blindern]], som var blitt stengt av tyskerne sent i 1943.
{{thumb|Krigsminnesmerke Ris skole.jpg|Minnesmerket over falne, tidligere elever.|[[Rigmor Dahl Delphin]]/[[Oslo Museum]]|1964}}
Under [[lærerstriden]] i februar 1942 stod fire lærere fra Ris på NS' liste for arrestasjoner: inspektør [[Karl Leonard Hansson]], lektor [[Odd J. Aalen]], lektor [[Gottfred Salbu]] og lærer [[Gabriel Bakka]]. Hansson og Salbu ble sendt via [[Grini fangeleir]] til Kirkenes, mens de to andre slapp unna på grunn av sykdom.
Tyske soldater var fremdeles innkvartert på skolen i midten av juni 1945. Etter at de var flyttet for hjemsendelse og skolen istandsatt, kunne Ris skole gjenoppta undervisningen i egne lokaler høsten 1945. De tre tyskerbrakkene ble etter krigen brukt av sjefen for [[Rikspolitiet]] fram til dette ble lagt ned våren 1947 og området ble frigitt i juli 1947.
I 1947 ble det reist en bauta av [[Per Palle Storm]] over 32 tidligere elever som falt under krigen.


== Noen tidligere elever ==
== Noen tidligere elever ==
Oversikten er ikke ment å være fullstendig, men en liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der.  
Oversikten er ikke ment å være fullstendig, men en liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der.  
{| class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
|+ Elever
|+ Examen artium (fram til 1966)
|-
|-
! Navn !! Avgangsår !! Virke
! Navn !! Avgangsår !! Virke
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
|[[Claes Gill]] || 1928 || Skuespiller, forfatter, teatersjef
|-
|[[Johan Haanes]] || 1928 || Tennisspiller og forretningsdrivende
|-
| [[Andreas Aabel]] || 1929 || Skuespiller
|-
| [[Arne Næss (1912–2009)|Arne Næss]] || 1930 || Professor
|-
| [[Gorgus Major Coward (1912–1994)|Gorgus Major Coward]] || 1930 || Skolemann
|-
|[[Carl Wilhelm Sem-Jacobsen]] || 1931 || Lege, forsker
|-
|[[Arvid Storsveen]] || 1934 || Leder av [[XU]] (falt)
|-
| [[Fredrik Mellbye]] || 1935 || Overlege og [[stadsfysikus]]
|-
| [[Gustav Alfred Ring jr.]] || 1935 || Forretningsmann
|-
|[[Just Andersen (1919–2000)|Just Andersen]] || 1938 || Lektor
|-
|[[Randi Kvikne]] || 1938 || Lektor
|-
|[[Annæus Schjødt d.y.]] || 1938 || Høyesterettsadvokat
|-
|[[Andreas Wyller (1919–1944)|Andreas Wyller]] || 1938 || Alpinist og krigsflyver (falt)
|-
|[[Thorleif Schjelderup (1920–2006)|Thorleif Schjelderup]] ||1938 || Skihopper
|-
|[[Johannes Finborud (1922–1997)|Johannes Finborud]] || 1941 || Veterinær
|-
|[[Preben Hempel Munthe|Preben Munthe]] || 1941 || Sosialøkonom og riksmeklingsmann
|-
|[[Ingar Tanum]] || 1942 || Forlagsbokhandler
|-
|[[Harald Maartmann]] || 1944 || Langrennsløper
|-
|[[Haagen Bergh Ringnes (1928–2008)|Haagen Ringnes]] || 1946 || Kringkastingsmann og forfatter
|-
|[[Bjarne Arentz]] || 1947 || Alpinist
|-
|[[Karin Bang]] || 1947 || Forfatter
|-
|[[Erik Dammann (f. 1931)|Erik Dammann]] || 1949 || Forfatter
|-
|[[Hans Herman Horn]] || 1950 || Forretningsmann
|-
|[[Per Ditlev-Simonsen]] || 1950 || Skipsreder og ordfører
|-
|[[Sven Sønsteby]] || 1952 || Tegner og illustratør
|-
|[[Lasse Efskind]] || 1962 || Skøyteløper og lege
|-
|[[Jørgen Randers]] || 1963 || Klimaforsker
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
|[[Lorentz Gedde-Dahl]] || 1965 || Arkitekt
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
|[[Ellen Holager Andenæs|Ellen Holager]] || 1966 || Advokat
|}
|}


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://ris.osloskolen.no/ Skolens nettsider]
* [https://oslobyleksikon.no/side/Ris_skole Ris skole] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [https://oslobyleksikon.no/side/Ris_skole Ris skole] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [https://kulturpunkt.org/no/kulturpunkt/6993 Skolens historie] på Oslo Skolemuseum
* ''Ris skole 1915-1965 : Jubileumsskrift''. Utg. skolen. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060848180}}.
* ''Ris skole 1915-1965 : Jubileumsskrift''. Utg. skolen. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060848180}}.
* {{kulturminne|163988}}
* {{kulturminne|163988}}
Linje 25: Linje 129:
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
[[Kategori:Nybarokk]]
[[Kategori:Grunnskole]]
[[Kategori:Grunnskole]]
[[Kategori:Middel- og realskole]]
[[Kategori:Middel- og realskole]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Etableringer i 1915]]
[[Kategori:Etableringer i 1915]]
{{bm}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1806303...1916452»