323 360
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Etter at [[Holmenkollbanen]] ble etablert gjennom området ved århundreskiftet, fikk villastrøkene langs banen en stadig økende befolkning og dermed også et stadig økende behov for skoleetableringer. Herredsstyret i [[Aker herred|Aker]] vedtok 22. juni 1915 å opprette en fireårig [[middelskole]] som skulle være for både gutter og jenter, og denne fikk navnet ''Vestre Aker kommunale middelskole''. | Etter at [[Holmenkollbanen]] ble etablert gjennom området ved århundreskiftet, fikk villastrøkene langs banen en stadig økende befolkning og dermed også et stadig økende behov for skoleetableringer. Herredsstyret i [[Aker herred|Aker]] vedtok 22. juni 1915 å opprette en fireårig [[middelskole]] som skulle være for både gutter og jenter, og denne fikk navnet ''Vestre Aker kommunale middelskole''. | ||
Skolen åpnet allerede 20. august samme år med enførste middelklasse med 32 elever. Fram til 17. november leide skolen lokaler i Frøken | Skolen åpnet allerede 20. august samme år med enførste middelklasse med 32 elever. Fram til 17. november leide skolen lokaler i [[Nanna Elise Scheel (1857–1922)|Nanna Elise Scheel]]s [[Frøken Scheels skole]] fra 1898 på [[Slemdal (strøk)|Slemdal]], da ble tomten og skolehusene kjøpt til bruk for middelskolen. | ||
Det vokende elevtallet gjorde at det ble behov for å oppføre en ny og større skolebygning. I 1919 ble det besluttet å oppføre dagens hovedbygning etter arkitekt Biongs foreliggende tegninger. Da denne var ferdig, hadde skolen hatt 222 elever det foregående skoleåret. Da skolebygningen ble tatt i august 1922 ble også [[Slemdal middelskole]] fra 1911 lagt ned, og det også opprettet et gymnasium på Ris med to linjer: reallinje og latinlinje, og skolen fikk eksamensrett for [[examen artium]] 7. april 1923. | Det vokende elevtallet gjorde at det ble behov for å oppføre en ny og større skolebygning. I 1919 ble det besluttet å oppføre dagens hovedbygning etter arkitekt Biongs foreliggende tegninger. Da denne var ferdig, hadde skolen hatt 222 elever det foregående skoleåret. Da skolebygningen ble tatt i august 1922 ble også [[Slemdal middelskole]] fra 1911 lagt ned, og det også opprettet et gymnasium på Ris med to linjer: reallinje og latinlinje, og skolen fikk eksamensrett for [[examen artium]] 7. april 1923. | ||
Det første studentkullet ble uteksaminert 1925. | Det første studentkullet ble uteksaminert 1925. | ||
{{thumb|Ris skole flyfoto.jpg|Skolen med omgivelsene, Hippodromen i nedre bildekant.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1948}} | |||
Selvom det bare var de treårige middelskolene som bygde på sju års [[folkeskole]] som fikk statstøtte, fortsatte likevel Ris middelskole som en fireårig skole som bygde på fem års folkeskole fram til 1935. Da ble middelskolen gjort om til [[realskole]]r som skulle være forberedende for gymnaset. | Selvom det bare var de treårige middelskolene som bygde på sju års [[folkeskole]] som fikk statstøtte, fortsatte likevel Ris middelskole som en fireårig skole som bygde på fem års folkeskole fram til 1935. Da ble middelskolen gjort om til [[realskole]]r som skulle være forberedende for gymnaset. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Det følgende året ble bygningene rehabilitert og fra 1991 kun vært ungdomsskole. | Det følgende året ble bygningene rehabilitert og fra 1991 kun vært ungdomsskole. | ||
I årene 2014 til høsten 2016 ble skolen igjen pusset opp, og undervisningen ble flyttet til det tidligere bygget til [[Forsvarets Overkommando]] i [[Sørkedalsveien]] på [[Huseby (strøk i Oslo)|Huseby]]. Oppussingen var i samsvar med verneforskriften og det kom i tillegg et nytt tilbygg. | |||
== Andre verdenskrig == | == Andre verdenskrig == | ||
Allerede i 31. mai 1940 ble skolen rekvirert av [[Wehrmacht]] østerrikske fjellstyrker oppstatt med hester be innkvartert i skolens lokaler og hestene ble plassert i stallene til [[Hippodromen (Oslo)|Hippodromen]]. Senere ble et av ''Luftwaffe Nachrichtenkompanie'' som drev med radio- og telegramtjeneste innkvartert på skolen. På friområdet med idrettsplassen ble det oppført to lange garasjebrakker, og en brakke ble satt opp i traséen til [[Store Ringvei (Oslo)|Store Ringvei]]. | |||
Skolens undervisning ble da holdt på [[Ullern skole]], hvor de to skolenes elever bytte på å ha formiddags- og ettermiddagsundervisning. Samarbneidet mellom de to rektorene var imidlertid noe anstrengt, siden rektor [[Christian Waage]] på Ullern ver medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS). Da også Ullern skole ble rekvirert 12. mars 1943 måtte elevene flytte til [[Ullevål skole]] hvor de var fram til sommeren 1944 da skolen ble overtatt av [[Hirden]], og skolens undervisning ble da flyttet til [[Fysikkbygningen (UiO)|Fysikkbygningen]] ved [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Universitetet på Blindern]], som var blitt stengt av tyskerne sent i 1943. | |||
{{thumb|Krigsminnesmerke Ris skole.jpg|Minnesmerket over falne, tidligere elever.|[[Rigmor Dahl Delphin]]/[[Oslo Museum]]|1964}} | |||
Under [[lærerstriden]] i februar 1942 stod fire lærere fra Ris på NS' liste for arrestasjoner: inspektør [[Karl Leonard Hansson]], lektor [[Odd J. Aalen]], lektor [[Gottfred Salbu]] og lærer [[Gabriel Bakka]]. Hansson og Salbu ble sendt via [[Grini fangeleir]] til Kirkenes, mens de to andre slapp unna på grunn av sykdom. | |||
Tyske soldater var fremdeles innkvartert på skolen i midten av juni 1945. Etter at de var flyttet for hjemsendelse og skolen istandsatt, kunne Ris skole gjenoppta undervisningen i egne lokaler høsten 1945. De tre tyskerbrakkene ble etter krigen brukt av sjefen for [[Rikspolitiet]] fram til dette ble lagt ned våren 1947 og området ble frigitt i juli 1947. | |||
I 1947 ble det reist en bauta av [[Per Palle Storm]] over 32 tidligere elever som falt under krigen. | |||
== Noen tidligere elever == | == Noen tidligere elever == | ||
Oversikten er ikke ment å være fullstendig, men en liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. | Oversikten er ikke ment å være fullstendig, men en liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. | ||
{| class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
|+ | |+ Examen artium (fram til 1966) | ||
|- | |- | ||
! Navn !! Avgangsår !! Virke | ! Navn !! Avgangsår !! Virke | ||
|- | |- | ||
| | |[[Claes Gill]] || 1928 || Skuespiller, forfatter, teatersjef | ||
|- | |||
|[[Johan Haanes]] || 1928 || Tennisspiller og forretningsdrivende | |||
|- | |||
| [[Andreas Aabel]] || 1929 || Skuespiller | |||
|- | |||
| [[Arne Næss (1912–2009)|Arne Næss]] || 1930 || Professor | |||
|- | |||
| [[Gorgus Major Coward (1912–1994)|Gorgus Major Coward]] || 1930 || Skolemann | |||
|- | |||
|[[Carl Wilhelm Sem-Jacobsen]] || 1931 || Lege, forsker | |||
|- | |||
|[[Arvid Storsveen]] || 1934 || Leder av [[XU]] (falt) | |||
|- | |||
| [[Fredrik Mellbye]] || 1935 || Overlege og [[stadsfysikus]] | |||
|- | |||
| [[Gustav Alfred Ring jr.]] || 1935 || Forretningsmann | |||
|- | |||
|[[Just Andersen (1919–2000)|Just Andersen]] || 1938 || Lektor | |||
|- | |||
|[[Randi Kvikne]] || 1938 || Lektor | |||
|- | |||
|[[Annæus Schjødt d.y.]] || 1938 || Høyesterettsadvokat | |||
|- | |||
|[[Andreas Wyller (1919–1944)|Andreas Wyller]] || 1938 || Alpinist og krigsflyver (falt) | |||
|- | |||
|[[Thorleif Schjelderup (1920–2006)|Thorleif Schjelderup]] ||1938 || Skihopper | |||
|- | |||
|[[Johannes Finborud (1922–1997)|Johannes Finborud]] || 1941 || Veterinær | |||
|- | |||
|[[Preben Hempel Munthe|Preben Munthe]] || 1941 || Sosialøkonom og riksmeklingsmann | |||
|- | |||
|[[Ingar Tanum]] || 1942 || Forlagsbokhandler | |||
|- | |||
|[[Harald Maartmann]] || 1944 || Langrennsløper | |||
|- | |||
|[[Haagen Bergh Ringnes (1928–2008)|Haagen Ringnes]] || 1946 || Kringkastingsmann og forfatter | |||
|- | |||
|[[Bjarne Arentz]] || 1947 || Alpinist | |||
|- | |||
|[[Karin Bang]] || 1947 || Forfatter | |||
|- | |||
|[[Erik Dammann (f. 1931)|Erik Dammann]] || 1949 || Forfatter | |||
|- | |||
|[[Hans Herman Horn]] || 1950 || Forretningsmann | |||
|- | |||
|[[Per Ditlev-Simonsen]] || 1950 || Skipsreder og ordfører | |||
|- | |||
|[[Sven Sønsteby]] || 1952 || Tegner og illustratør | |||
|- | |||
|[[Lasse Efskind]] || 1962 || Skøyteløper og lege | |||
|- | |||
|[[Jørgen Randers]] || 1963 || Klimaforsker | |||
|- | |- | ||
| | |[[Lorentz Gedde-Dahl]] || 1965 || Arkitekt | ||
|- | |- | ||
| | |[[Ellen Holager Andenæs|Ellen Holager]] || 1966 || Advokat | ||
|} | |} | ||